Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Krigen i Ukraina har lagt et større alvor over soldater på militærtjeneste i Finnmark.
Tidligere var det kulde, mørket og hjemlengselen som dominerte for søringene i nordnorsk militærtjeneste.
– Etter at krigen brøt ut, har det blitt et større alvor over det å være soldat. Mitt inntrykk er at de som er her, ser alvoret og at det gir mening, det de gjør.
– De er ikke redde, men ser behovet og skjønner ansvaret i tjenesten. Vi får seriøse, ansvarsfulle soldater, sier Brede Brandskognes.
Han er løytnant og troppssjef på Garnison Sør-Varanger (GSV), og avdelingstillitsvalgt i Norsk Offisersforbund (NOF).
Det sies at Jegerbataljonen GSV har en hakket hvassere tjeneste enn de andre i Hæren. Det er mye gåing med tungt utstyr i finnmarksvær.
Bataljonens soldater har som sin hovedoppgave å patruljere og overvåke den 197,7 kilometer lange riksgrensen mot Russland. De skal verne om Norges suverenitet.
20. august ble Finnmarksbrigaden opprettet. Det er første gang siden 1982 at det opprettes en ny brigade i Norge.
Finnmarksbrigaden skal bestå av tre bataljoner. Jegerbataljonen GSV er én av de tre.
Den nye brigaden skal bli en stående styrke som skal kunne operere på egen hånd over tid.
– Vi må leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland. Opprettelsen av Finnmarksbrigaden er et nødvendig svar på en mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon i verden. Målet er å avskrekke dem som ikke vil oss vel, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik ved opprettelsen.
Brigaden skal etableres med seks nye avdelinger i Finnmark: infanteribataljon, artilleribataljon, ingeniørkompani, etterretningskompani, sanitetsressurser og andre ledelses- og stabsressurser.
På den åpne plassen midt mellom bygningene på Høybuktmoen leir, hjemmebasen for GSV, samles det utstyr som snart skal være med ut på feltøvelse.
I leiren skal alle de unge soldatene gjennom en seks måneders utdanning i Utdanningskompaniet, før de slippes ut langs grensa.
Sissel M Rasmussen LO Media
Sissel M Rasmussen LO Media
Deretter er det grunnleggende patruljetjeneste, før de blir jegere. De lærer å operere i mindre grupper ute i felt, noe som gjør dem rustet til å overleve i villmarka over tid.
Tjenesten innebærer også å kunne manøvrere ulike transportmidler som båt, ATV, snøscooter og andre militære kjøretøy.
De norske soldatene patruljerer på Grense Jacobselvs endestasjon. Lenger går ikke veien.
Vilde Strand og Máté Oresteró er en del av Jarfjordkompaniet og kontrollerer og sjekker om turistene har fotografert militære anlegg eller langs grensa mot Russland.
De sjekker og sletter bilder fra turistenes mobiler, men blir godt mottatt.
Å opprette en ny brigade i nord er en del av langtidsplanen for Forsvaret. Finnmarksbrigaden er planlagt å være mer eller mindre fullt utviklet innen 2032.
Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4600 flere vernepliktige totalt og 4600 flere ansatte.