Fri fra jobben i fem uker? Det har ikke alltid vært sånn. Slik ble ferien til

Denne saken ble første gang publisert i 2017, men er fremdeles verdt å lese.

Sommerferie, ferieplaner, bilferie, fellesferie, sydenferie, feriemodus, familieferie, hytteferie.

Det er liten tvil om at ordet «ferie» har en positiv svung over seg. For hvem drømmer vel ikke om å være så lenge borte fra jobb at du glemmer inngangskoden til arbeidsplassen?

Men veien til fem ukers betalt ferie har vært lang, og reisemålene har endret seg fra det nære til det stadig mer eksotiske.

Mye arbeid, lite fritid

For arbeiderne som rusla ut av fabrikkene på slutten av 1800-tallet etter endt ti-timersdag (minst) var det godt med noen timer fri.

Muligens var det rett hjem i loppekassa, opp igjen sammen med sola, og fortsette der man slapp dagen før. «Slik gikk no dagan», år ut og år inn, og bare hviledagen ble holdt hellig.

Begrepet «ferie» var fremmed for de fleste, og de færreste arbeiderne drømte om å få lønn mens de lå og sov i sommerenga midt på blanke julidagen.

Ut av fabrikkene

De første som fikk en avtale om ferie i Norge, var typografene i Oslo. Tre dagers sommerferie ble framforhandlet på slutten av 1890-tallet.

Foreninga var også en av de første som fikk sitt eget feriehjem, Sætherbraaten i Lunner på Hadeland.

Feriehjemmet var først og fremst ment som et rekonvalesenthjem for typografer med tuberkulose. Standarden var enkel, men på de solfylte heiene på Hadeland fant mange typografer både ro og hvile på begynnelsen av 1900-tallet.

Les mer: Dette har du krav på hvis du blir syk i ferien

«Alle» vil ha ferie

Fagbevegelsen gikk stadig foran i kampen for ferie til alle. De ønsket at retten til sammenhengende fri skulle slås fast i loven, og kampen gikk i takt med den økende industrialiseringa i Norge.

Resultatet var at flere yrkesgrupper fulgte etter typografene da Norsk litografisk forbund fikk tariffestet én ukes betalt ferie i 1907. Det gjaldt blant annet for kjemigrafisk industri og hos baker- og konditorfaget.

Ved en voldgiftsdom i 1916 fikk arbeiderne i verkstedindustrien – og i en del andre bransjer – fire dagers ferie med full lønn. Statens tjenestemenn fikk lovfestet rett til to ukers ferie i 1918.

I 1947 forhandlet Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (dagens Handel og Kontor) seg fram til en avtale om tre ukers ferie for funksjonærer i private bedrifter. Dette gjaldt ansatte med lenger fartstid enn ti år.

Les også: Kan jeg dra fra jobb hvis det er for varmt?

«Avveksling fra det vanlige strev»

Ferieloven kom i 1947. I forbindelse med det skrev ferielovkomiteen følgende om behovet for ferie:

«I den nyere tid har den oppfatning vokset stadig sterkere fram at alle som arbeider hvert år bør ha ferie, det vil si, noen dager i sammenheng være fri fra de vanlige arbeidsplikter. Forutsetningen er at ferien etter den enkeltes behov og ønsker blir brukt til hvile, rekreasjon og avveksling fra det vanlige strev».

Ja, vi elsker dette landet

Hytteferie er en slager i Norge. Helt fra de første fagforeningene ble grunnlagt har de prioritert både feriehjem og hoteller, og hytteutleie som noen av sine medlemsgoder.

Selv om mange av hyttene i dag er solgt, er utleiehytter fortsatt et populært feriemål blant medlemmer av mange forbund og foreninger.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) finnes det over 450.000 hytter og fritidsbygg i Norge.

Mange av dem står tomme deler av året, men Ola Nordmann elsker fortsatt å dra på hytta. Å feriere i skogen, på fjellet eller ved sjøen sitter i folkesjela.

SSB skriver i en artikkel fra mars 2026 at nordmenns reisevaner endret seg etter koronapandemien.

I 2025 reiste vi oftere og brukte mer penger på ferie i Norge enn på mange år. Statistikken viser at vi fortsatt legger de lange feriene våre til utlandet like ofte som før korona, men at vi reiser mindre til utlandet totalt, står det i artikkelen.

Den virkelig store økningen i overnattinger i Norge kommer i kategorien ikke-kommersiell innkvartering. Dette inkluderer overnatting i egen fritidsbolig - hytte og ferieleilighet.

«Vi er kanskje noe mindre utenfor Norge enn før, men vi er på vesentlig flere reiser i Norge», skriver SSB.

Med huset i bagasjerommet

Mange av oss har minner fra varme julidager i et skaitrukket baksete på en stappfull bil. Uten aircondition, på humpete veier og med flere motorstopp underveis – slik har mange nordmenn tilbrakt sommerferien.

1. oktober 1960 ble bilsalget i Norge frigitt, og da kunne alle som hadde råd, skaffe seg en doning til privat bruk.

Med et stadig bedre utvalg av biler og campingtelt ble Norges kriker og kroker utforsket av ferierende arbeidsfolk.

Men; «den må slite orntli som driver på akkord, og har som mål i livet å kjøpe sig en Ford!», som Rudolf Nilsen skriver i diktet Gartnerløkka.

Fått med deg denne? Etter krigen sto titusenvis i boligkø. Harald var en av dem som flytta ut i skauen

Fellesferien

«Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve fellesferien», slår låtskriver, vokalist og poet Trygve Skaug fast.

Fra mellomkrigstiden fram mot 1980-tallet tok fellesferien livet av pulsen i større og mindre byer, og på industristeder.

I dag har fellesferien mistet egenskapen med å legge byer brakk. Men Fellesforbundet og NHO Byggenæringen forhandler, eller anbefaler, fortsatt datoene.

Fellesferien ble først forhandlet fram i smelteverksindustrien i mellomkrigstiden.

Det var nemlig dyrt å holde smelteovner i gang når mange ansatte på samme smelteverk tok ferie. Da var det mer lønnsomt å gi alle fri og å stenge fabrikken helt.

Fri fra matlaging, klesvask og gretten gubbe

I 1950 var andelen yrkesaktive kvinner i Norge 26 prosent, og i 1960 sank den til 23, 8 prosent.

Fra 1953 kunne husmødre søke statlig støtte til å dra på såkalt husmor­ferie. Målet var å sidestille hjemmearbeid med yrkesarbeid, og å gi kvinner økonomisk støtte til ferie.

Norsk Folkehjelp, Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og Norsk Husmorforbund, organisasjoner fra ulikt politisk ståsted, støttet opp om husmorferieordningen. I 1981 ble ordningen avviklet, men begrepet «husmorferie» lever videre.

Landet Syden

På 1960-tallet begynte Ola Nordmann også å bestille seg turer til varmere strøk i sommerferien. Kanskje ble vi litt for trauste av å sitte i ei hytte i Hedmark?

Og når velferdssamfunnet ble bygget opp på 60- og 70-tallet, og vi fikk bedre råd, kunne selv evig bleke nordmenn slå seg løs på strendene i dette «landet» forfatter Are Kalvø kaller for Syden.

I boka «Syden» skriver Kalvø blant annet:

«Det er i Syden at bankfunksjonæren dansar på bordet, den tause einstøingen pratar som ein foss på eit engelsk han har laga sjølv, den evige ungkaren frå garden innerst i dalen lever som språkhomofil sjarmør i fjorten dagar, den høflige gamle frøkna prutar høglytt på torget, sjølv dei hippaste dansar og syng med til ABBA.»

Ferietrender i dag

Med åra har flere og flere nordmenn også fått opp øynene for storbyferier og reiser til mer eksotiske strøk på andre kontinenter.

Men ingen ting slår den klassiske sydenturen. Det er snart 70 år siden det første norske charterflyet landet på Mallorca, og den solfylte spanske øya ser ikke ut til å gå av moten.

Selv om boliglånet og maten har blitt dyrere, og internasjonal uro preger flere steder i verden, er nordmenn reiselystne.

I en artikkel på TV2.no forteller flere store reiseaktører at Mallorca fortsatt er blant de mest populære reisemålene for nordmenn sommeren 2026.

Kilder: Statistisk sentralbyrå (SSB), Wikipedia, Aftenposten, Ferieloven fra 1947, Boka «Fra slit i yrke - til sol og styrke», Thor Viksveen, 2016, Hovedoppgaven «Husmorens storhetstid: Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og innføringen av husmorvikarer og husmorferie», Frode Skjelbred, Universitet i Oslo 2004, Fagartikkelen «Bilismen slår gjennom», Even Lange, Universitet i Oslo 2015