Frode Alfheim klarte kunststykket å samle to LO-forbund: – Dypt imponert

De som kjenner Frode Alfheim, beskriver han som en tålmodig mann. Og det måtte kanskje til for å lykkes med å forene to forbund. Etter en lang prosess er sammenslåingen mellom forbundene Industri Energi og Forbundet for Ledelse og Teknikk et faktum.

Det nye midlertidige navnet er Forbundet Industri Energi & Forbundet for Ledelse og Teknikk (IE & FLT). Forbundslederen skal styre skuta også de nærmeste årene, etter at han ble valgt på landsmøtet for det nye forbundet 11. desember.

Radarpar

Begge forbundene har vært i samtaler om å slå Fseg sammen med andre forbund tidligere. Industri Energi ble til ved at tre forbund gikk sammen i 2006. FLT hadde samtaler med Handel og Kontor om en mulig sammenslåing i 1978, men man lyktes ikke å bli enige i forhandlingene.

Kilder forteller at Alfheim var svært sentral i bestrebelsene for å lykkes med å få Forbundet for Ledelse og Teknikk om bord i båten.

Leif Sande, tidligere forbundsleder i Industri Energi, er klar på at han neppe hadde klart det samme kunststykket å forene de to forbundene.

– Jeg er dypt imponert over «Froden», sier han.

Alfheim var nestleder mens Sande ledet Industri Energi til han gikk av i 2017. De to arbeidet godt sammen, og ble et radarpar som utfylte hverandre, forteller Sande.

– Jeg var vel mildt sagt ikke kjent som den mest kompromissvillige forbundslederen i LO. Jeg vil si at vi nok ble oppfattet som «good guy» og «bad guy», ler han.

«En hedersmann», sier Sande om sin tidligere nestleder.

– Han var kunnskapsrik, og 100 prosent lojal mot meg og forbundet.

Frode Alfheim kontrer tilbake med at alt han har lært av forhandlinger og tariffavtaler, skal Leif Sande ha mye av æren for.

– Jeg håper jeg har tatt med meg den viktigste lærdommen fra Leif, og det er å være skjerpet og godt forberedt før man går inn i tarifforhandlinger, understreker Alfheim.

Sei og poteter

Den nyslåtte lederen for det nye storforbundet vokste opp på øya Dønna på Helgelandskysten i Nordland. Det var en god oppvekst, hvor man i hovedsak spilte fotball i fritida, forteller Alfheim.

Familien hadde et lite småbruk med sau. Faren kjørte også den lokale bussen på øya. Måltidene var en historie i seg selv.

– Sei og poteter, gjerne tre-fire-fem ganger i uka. Man kan vel trygt si at jeg kunne bli litt lei av sei underveis, men i dag spiser jeg mer enn gjerne sei, sier han.

Skildringene fra øysamfunnet på Dønna ble folkelesning gjennom Roy Jacobsens suksessromaner «Seierherrene» og «De usynlige». Jacobsens mor kom fra Dønna, og forfatteren bodde der mens han skrev sine første bøker i slutten av 1970-årene.

– Jeg kjenner meg godt igjen i «De usynlige», ikke bare fordi handlingen er lagt til Nordland, men også beskrivelsen av folket som lever og bor på Dønna. På en øy er du isolert fra omverden og må ta båt for å treffe andre mennesker, forteller Alfheim.

Han beskriver havet som gir og tar. Et godt fiske har alltid vært viktig for de som bor på øya. Mange reiste på lofotfiske en gang i året.

Selv er Alfheim utdannet innen fiskeri og havbruk, men det ble aldri noe av planene om å starte i fiskerinæringen.

– Under min oppvekst hadde Dønna en stor snurpenotflåte, som fisket over hele verden. Dette sysselsatte mange gutter og menn helt fram til vi fikk bestandskrisen i Barentshavet på slutten av 80 tallet. Når man ikke fikk fisket, ble kvoter og båter solgt til Vestlandet, forteller han.

Kraft og kraft

Politisk interessert ble han gjennom AUF. Han har vært politisk rådgiver både for tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo og næringsminister Grete Knudsen. I 2004 ble han nestleder i Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF), som to år senere slo seg sammen med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og ble til Industri Energi.

Til tider kan man få inntrykk av at forbundslederen er overalt samtidig. På bedriftsbesøk, i debatter i nyhetskanalene på TV, eller i møter med Norsk Industri eller politiske partier.

Da LO-Aktuelt hengte seg på Alfheim til Mosjøen, fikk han tid til et besøk hos aluminiumsverket Alcoa, hvor han arbeidet i yngre år. Der fikk han en oppdatering på produksjonen fra de tillitsvalgte.

Ifølge Stian Nordal Jensen, leder i fagforeningen til IE & FLT ved Alcoa Mosjøen, har bedriften siden 2021 gjennomført eller forpliktet seg til investeringer i fabrikken på i overkant av 1 milliard norske kroner.

Alfheim blir begeistret over å høre om planene for utvikling av teknologien som er så viktig for konkurranseevnen til fabrikken.

– Det viser hvor viktig og riktig det er at Alcoa i Mosjøen får muligheter til å utvikle seg med produksjon av fornybar energi, mener han.

Forbundet er tilhengere av at det bygges ut så mye energi som mulig, forteller Alfheim: Vindkraft til lands og til vanns, solenergi, oppgradering av og ny vannkraft. Han poengterer at ny utbygging av kraft skal skje så skånsomt som mulig for miljøet.

– Men når det er sagt, er både bedrifter og husholdninger avhengig av stabil strømforsyning til en akseptabel pris. Vannkraft er en konkurransefordel for Norge, og derfor vil vi ikke ha flere utenlandskabler som eksporterer strøm til utlandet. Krafta er folkets eie, fastslår Alfheim.

Fotballidioten

Kraft er det også i lidenskapen for fotball. Rett som det er legger han ut bilder på sosiale medier. Der ser man ofte en strålende fornøyd mann på tribunen til Bodø/Glimt eller Liverpool.

– Jeg må bare tilstå at jeg er komplett fotballidiot, og det er klart at jeg har vært heldig med lagene jeg holder med. Rett og slett bortskjemt. Det gir en enorm lykke å stå sammen med likesinnede, som jubler hemningsløst når det er mål til laget man holder med, sier han.

For folk uten interesse for verdens mest populære idrett, kan det opplyses om at Bodø/Glimt for første gang vant eliteserien i 2020. Dette har blitt fulgt opp med seriemesterskap også i 2021 og 2023.

– Som tiåring bante og svor jeg i timevis etter at Bodø/Glimt tapte cupfinalen mot Lillestrøm i 1977. Mamma ble så lei av bråket at hun lempet meg på dør, humrer Alfheim.

Som titusenvis andre nordmenn har 56-åringen også en lidenskap for engelsk fotball. Og da er det Beatles-byen Liverpool det handler om.

– Hvorfor, lurer mange på, som ikke skjønner noe av denne lidenskapen for fotball i et annet land?

– Da jeg vokste opp, var det bare én kanal, og det var NRK. Det var en stor høytidsstund hver lørdag når NRK sendte tippekampen fra England. Vi levde og åndet for fotball, og engelsk fotball på TV bare forsterket interessen, forteller Alfheim.

Birkebeinerrennet

Det er ikke bare på skjermen Alfheim koser seg med idrett. Selv påstår han at han ikke er særlig glad i sommer og høst. Det skyldes at han går og gleder seg til vinteren, slik at han kan komme seg ut på ski. Den første vinteren med korona gikk han 1750 kilometer. Nå er han godt fornøyd hvis han klarer 1000 kilometer, forteller han.

– Selv om jeg har gått Birken tre ganger, er jeg ikke helt vill. Men jeg er nok på et rimelig greit mosjonsnivå, sier Frode Alfheim.