Harald fikk slått ut 11 tenner på jobb

Vaktmesteren skal bare hente en gressklipper. Den står i garasjen på skolen der Harald Try jobber for Birkenes kommune i Agder.

Han har sagt ifra om at garasjeporten trenger å fikses, men denne maidagen i 2018 har fortsatt ingenting skjedd, ifølge ham.

På innsiden av denne typen litt eldre garasjeporter står en kraftig fjær i spenn. Den trekker seg raskt sammen og løfter vekten av porten når den åpnes. 

Når vaktmesteren vrir om håndtaket og trekker det oppover, gir det råtne treverket i porten etter. Metallstangen som er festet til den spente fjæren på innsiden, løsner og treffer ham i nedre del av ansiktet med en voldsom kraft.

Try får satt seg ned på bakken, tar på seg brillene som er like hele, og kikker rundt seg.

– Det var en haug med tenner rundt forbi. Og så var det bare blod.

Lar være å varsle

Han hører hyl, og rektor kommer løpende for å få skolebarna unna, forteller Try.

Han blir kjørt til legevakten, sendt videre til sykehuset i Arendal, og derfra til Ullevål sykehus i Oslo. Der får han satt på plass underkjeven, som er brukket.

Elleve tenner er slått ut av kjeven hans. Røttene til noen av dem har boret seg igjennom huden ved haka, og må dyttes på plass igjen.

Med store smerter i munnen sendes han hjem til Sørlandet.

– Det var ekkelt å sette seg på bussen når jeg så sånn ut, sier han.

Dagen etter møter Try opp hos arbeidsgiver Birkenes kommune. Han informerer om det som har skjedd, og fyller ut skademeldingsskjema til Nav.

Men arbeidsgiveren mener det ikke er nødvendig å varsle Arbeidstilsynet om ulykken, ifølge Try.

Får ikke vite om alle ulykker

Mange arbeidsulykker blir aldri varslet til Arbeidstilsynet. Hvor mange det er snakk om, kan ikke Arbeidstilsynet si sikkert.

– Men vi vet basert på andre kilder at det skjer flere ulykker enn de vi får varsel om, forteller Sophie Glas til LO-Aktuelt.

Hun er seniorrådgiver i Arbeidstilsynets seksjon for arbeidsmiljøfag, og har arbeidsulykker som sitt fagområde.

En del av disse kan være ulykker som ikke er varslingspliktige etter arbeidsmiljøloven. Men selv blant de ulykkene som er varslingspliktige, regner Arbeidstilsynet med at en del aldri blir rapportert.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har den offisielle statistikken over arbeidsulykker i Norge. Den er basert på meldinger om yrkesskade til Nav.

I 2024 registrerte de nesten 33.000 arbeidsulykker i Norge. Av disse var nesten 19.000 ulykker med fravær over tre dager.

Samme år fikk Arbeidstilsynet varsel om litt over 2200 ulykker.

– Det er såpass store forskjeller at vi tror at vi ikke får varsel om alle ulykker som vi skulle blitt varslet om, sier Glas.

Plikten til å varsle gjelder bare ulykker av en viss alvorlighet. Men Arbeidstilsynet tror det reelle antallet varslingspliktige ulykker er høyere enn de 2200 de ble varslet om, sier Glas.

Mister mulighet til å forebygge

Når ulykker ikke meldes til Arbeidstilsynet, går de glipp av muligheten til å forebygge nye ulykker.

Både i virksomheten der ulykken skjedde, men også i andre virksomheter, påpeker Glas.

– Når det ikke blir varslet til oss, mister vi det potensialet til å få oversikt over direkte og bakenforliggende årsaker som går igjen i flere ulykker, og som flere burde kjent til. Og virksomhetene selv kan gå glipp av læring og forbedring som kan styrke sikkerheten til arbeidstakerne, for eksempel gjennom oppfølging av ulykker med tilsyn.

Arbeidstilsynet antar at det skjer underrapportering av alvorlige ulykker i alle ulykkesutsatte næringer.

Sophie Glas nevner spesielt jordbruk. Der er det veldig få ulykker som varsles, spesielt sammenlignet med antall dødsulykker i næringen.

I tillegg vet Arbeidstilsynet at trafikkulykker i liten grad varsles. Årsaken er at de ofte ikke blir sett på som arbeidsulykker, selv om de skjer i arbeidstiden eller i forbindelse med arbeid, sier Glas.

Siden Arbeidstilsynet mangler oversikt over underrapporterte ulykker, vet de heller ikke hvorfor disse ulykkene ikke har blitt varslet.

Men de peker på flere mulige årsaker:

• Arbeidsgiver kjenner ikke godt nok til varslingsplikten. For eksempel kan det være usikkerhet om hvem som har ansvar for å varsle.

• Arbeidsgiver har en annen oppfatning enn Arbeidstilsynet av hva som er en alvorlig skade.

• En skade kan vise seg å være mer alvorlig enn først antatt.

Arbeidstilsynet kan heller ikke utelukke at noen bevisst lar være å varsle om ulykker, ifølge Glas.

Kunne endt fatalt

Ved første øyekast er det ikke lett å oppdage sporene etter ulykken i ansiktet til Harald Try. Han har latt skjeggstubbene gro for å dekke over arrene.

Men en liten skjevhet ved munnviken og påfallende rette og hvite tenner vitner om at noe har skjedd.

Try synes det er skremmende å tenke på at mange arbeidsulykker aldri blir varslet.

– Det kan jo gå så langt at det blir dødsulykker, og så er det ingen som gjør noe med det.

Av legene fikk han høre at var heldig som ikke ble truffet i neseregionen.

– De sa at da ville det gått opp i hjernen, og så ville jeg vært ferdig, forteller han.

Birkenes kommune bekrefter at de lot være å varsle Arbeidstilsynet om ulykken til Harald Try.

Personalsjef Marianne Grønvold Flakk skriver i en e-post til LO-Aktuelt at det er utfordrende å svare på spørsmål om vurderinger som ligger åtte år tilbake i tid.

Det har vært utskiftning i ledelsen siden ulykken skjedde, og kunnskap som ikke er skriftlig, har gått tapt.

– En mulig grunn til at det ikke ble varslet, kan være at det ble vurdert at skaden ikke var så alvorlig at den skulle meldes, skriver Flakk.

Men Arbeidstilsynet er av en helt annen oppfatning.

Regionalt verneombud griper inn

Et heldig bekjentskap gjør at arbeidsulykken til Try likevel ikke forsvinner i statistikkens mørketall.

Vidar Larsen er stefar til Trys barnebarn, og tilfeldigvis regionalt verneombud i Agder.

Jobben hans er å reise rundt på byggeplasser i fylket og se til at et forsvarlig arbeidsmiljø er på plass.

Han får høre at Harald Try har skadet seg stygt på jobb, og tar kontakt med én gang.

– Da fikk jeg beskjed om at han ikke trodde at kommunen hadde meldt inn skaden, forteller Larsen.

Han tar en telefon til Arbeidstilsynet, og får mistanken bekreftet.

– Da blir jeg først fortvilet, og så blir jeg egentlig fly forbannet. For det skal ikke være sånn. Folk stoler på at systemene virker, og så virker det overhodet ikke.

– Alle vet at Arbeidstilsynet skal varsles om personulykker. Det er ikke rakettforskning.

Svarer ikke på tilsyn

Takket være Larsen får Arbeidstilsynet vite om ulykken. De registrerer saken og tar kontakt med Birkenes kommune. Først etterlyser de varsel om ulykken. Men det kommer ikke.

Så sender Arbeidstilsynet et brev til kommunen, et såkalt dokumenttilsyn. Der ber de blant annet om en rapport etter ulykken, kopi av avviksrutine og dokumentasjon på hvordan skader og sykdom registreres.

Fortsatt hører de ingenting.

– Ikke bare sviktet de på å melde inn selve ulykken, men de fulgte heller ikke opp det første kravet fra Arbeidstilsynet. Da tenker jeg de har en liten jobb å gjøre internt, sier seksjonsleder for avdeling tilsyn sør i Arbeidstilsynet, Bjørn Tore Hansen.

Først når Arbeidstilsynet gir kommunen varsel om seks pålegg, sender Birkenes kommune inn dokumentasjonen de er bedt om, i desember 2018.

Arbeidstilsynet avslutter så saken.

Personalsjefen i Birkenes kommune bekrefter at Arbeidstilsynet henvendte seg til dem flere ganger før kommunen svarte.

– Alle henvendelser fra Arbeidstilsynet skal besvares, og kommunen skulle ha svart ved første gangs henvendelse. Jeg har ikke informasjon om hvorfor dette ikke ble gjort i 2018, skriver Marianne Grønvold Flakk til LO-Aktuelt.

– Soleklart arbeidsgiveransvar

Bjørn Tore Hansen understreker at det er arbeidsgivers plikt til å varsle om alvorlige ulykker.

– Arbeidsgiveransvaret her er soleklart, sier han.

– I denne situasjonen må det være ganske tydelig for alle som var inne i dette, at dette var en alvorlig ulykke.

– Hva tenker du om at de lot være å varsle?

– Vi ser jo alvorlig på det, rett og slett. Vi tenker at dette er noe man bør ha på stell, og særlig i det offentlige. Vi bør gå foran med et godt eksempel. Så det burde vært gjort.

Seksjonslederens erfaring er at de aller fleste arbeidsulykker kunne vært unngått, ofte på en veldig enkel måte.

– Det viser seg jo her også. Her har det vært varslet over lengre tid at det var en defekt med den garasjeporten, og så blir det ikke utbedret. Og så ender det altså så fatalt at den personen slår ut elleve tenner. Det minner oss på hvorfor vi har rutiner, og at de må følges, sier han.

Harald Trys nærmeste ledelse i Birkenes kommune kan ikke huske at det ble tatt opp at garasjeporten var defekt, ifølge personalsjef Marianne Grønvold Flakk.

Porten skal ha blitt skiftet omtrent fire måneder etter ulykken, opplyser hun.

På spørsmål om tilsynssaken har ført til noen endring i rutiner for å varsle om arbeidsulykker, svarer Birkenes kommune at deres rutine ble sendt til Arbeidstilsynet, som konkluderte med at den var i orden.

– I hovedsak er det denne rutinen som fortsatt gjelder og som er dokumentert i kommunens elektroniske kvalitetssystem, skriver Flakk.

Stor tannleregning

Etter ulykken er Harald Try sykmeldt fram til sommerferien. De første ukene kan han bare spise suppe, og går ned i vekt. Han går på sterke smertestillende i nesten to måneder, forteller han.

– Jeg hadde det jævlig, rett og slett.

Flere ganger i uken er han til behandling hos tannlege. Til sammen fører ulykken til utgifter på flere hundre tusen kroner, ifølge Try. I juni 2018 får han godkjent skadene som yrkesskade.

– Bedre å melde en gang for mye

Try tror neppe Arbeidstilsynet ville fått vite om ulykken, hadde det ikke vært for at Vidar Larsen varslet dem.

– Det betyr veldig mye, og jeg er veldig takknemlig, sier Try.

Seksjonsleder Bjørn Tore Hansen i Arbeidstilsynet har en klar oppfordring til arbeidsgivere som lurer på om de skal varsle om en arbeidsulykke eller ikke.

– Er du i tvil om en ulykke er alvorlig nok til å melde inn, så gjør det. Det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite.