Ingeniøren Quree (29) har søkt 1.000 jobber – har ikke blitt innkalt til ett eneste intervju

Quree har sittet i en leilighet på Furuset i Oslo og skrevet jobbsøknader i fire år. Med sin mastergrad fra Sverige, som elektroingeniør med spesialisering innen kommunikasjon, har hun søkt over 1.000 jobber i Norge. Både jobber som er relevante i forhold til utdannelsen, men også andre mindre relevante stillinger. Kvinnen fra Nepal har foreløpig ikke fått jobb, heller ikke et eneste jobbintervju.

– Det er ekstremt frustrerende, jeg får standardsvar på søknadene mine. Det pleier å stå at jobben har blitt tilbudt andre kandidater. Jeg vet ikke om det er på grunn av navnet mitt eller om det er fordi jeg ikke har erfaring. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg ikke får det jeg ønsker meg aller mest her i livet, en jobb, sier Quree.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Undersøkte diskriminering

En rapport gjort av forskningsinstitusjonen Fafo viser at det forekommer diskriminering mot personer med utenlandskklingende navn i arbeidslivet. Forskerne Arnfinn H. Midtbøen og Jon Rogstad gjennomførte i 2012 et eksperiment der de sendte inn 1.800 fiktive og relativt like søknader fra folk med ulik etnisk bakgrunn. Resultatet viste at sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres med rundt 25 prosent dersom søkeren har navn som høres utenlandsk ut, sammenlignet med identisk kvalifiserte søkere med etnisk norsk bakgrunn.

– Vi ser en betydelig forskjell i hvordan søknadene blir behandlet. Dette utfordrer grunnleggende likhetsidealer i det norske samfunnet og er verdt å ta på alvor, sa Midtbøen til LO-Aktuelt da rapporten ble lansert.

En serie med intervjuer som forskerne gjorde med arbeidsgivere i etterkant, støtter denne konklusjonen. Utenlandske navn assosieres med dårlig språk og utdannelse tatt i utlandet. Det påvirker ansettelsesprosessen.

Tjener mindre

En annen studie, publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2014, gjort ved Universitet i Oslo, viser at folk som tilsynelatende tilhører en minoritetsgruppe ikke alltid står i samme jobbkø som majoritetsbefolkningen. Barn av pakistanske og indiske innvandrere bruker mer tid på å få jobb enn de som har flere generasjoner nordmenn i slekta, til tross for at de snakker flytende norsk, har lekt i de samme gatene og gått på de samme skolene som nordmenn flest.

• 370.000 nordmenn får rett til gratis briller

Blant etterkommere av innvandrere er det 10-17 prosent færre som har inntekt på minst 150 000 kroner to år etter avsluttet utdanning.

En av forskerne bak undersøkelsen, Gunn Elisabeth Birkelund, tror diskriminering er en viktig forklaring på denne skjevheten.

– Det er ikke tvil om at norske arbeidsgivere forskjellsbehandler, sier sosiologiprofessoren ved UiO til forskning.no.

Kommer seg ikke inn

Quree Bajracharya, som kom til Norge i 2012, har havnet i den klassiske spiralen: Ingen erfaring uten jobb, ingen jobb uten erfaring. Men det er ikke fordi hun ikke gjør en innsats. På få år har hun lært seg det norske språket. Gjennom språkkurs, språkkafeer, norske bøker, radio og TV har hun lært seg norsk både skriftlig og muntlig. Hun har også vært på NAV for å lære seg å skrive CV og søknader. Men lite har hjulpet.

– Uten jobb er jeg avhengig av mannen min. Jeg vil være selvstendig og bidra til samfunnet med kunnskap og skatt. Jeg vil bruke meg selv og ressursene mine. Jeg håper jeg en dag får muligheten, men jeg må ærlig innrømme at det er både slitsomt og tærer på humøret og psyken når man får avslag gang på gang, innrømmer Quree Bajracharaya.

Overkvalifisert

Det er ikke bare innvandrere fra fjernere strøk som ikke får brukt kompetansen sin. Også folk fra EU-land sliter med det samme. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 34 prosent av innvandrerne fra EU-land overkvalifisert for jobben de gjør. 75 prosent av disse er fortsatt overkvalifisert etter fem år i Norge. 67 prosent av innvandrerne som var i kontakt med Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i 2015, har høyere utdanning men sliter med å få seg jobb. De er alt fra ingeniører, leger, profesjonelle musikere til fysioterapeuter.

Dersom de søker stillinger uten utdanningskrav, så blir overkvalifisering brukt mot dem, melder senteret.

Annet opplegg for denne gruppen

Flere kommuner har innsett utfordringene med å utnytte kompetansen til innvandrere med høyere utdanning. Kompetanse Norge (tidligere VOX) har anbefalt at denne gruppa skal få egne tilbud ved de store sentrene for voksenopplæring, mer rådgivning og arbeidspraksis som passer til utdanningen.

– Mange innvandrere med høyere utdanning kan lære norsk raskere enn andre, og ofte må de dokumentere norskferdigheter på et høyt nivå for å få jobb innen yrket sitt. Det er derfor viktig at de får mest mulig effektiv norskopplæring, sier Xeni Dimakos, direktør i Kompetanse Norge.

• Følg oss på Facebook

Mange i samme båt

På Furuset prøver Quree Bajracharya å holde motet oppe og ikke ta det personlig. Hun har mange utenlandske venner, særlig fra Nepal. Det er flere i hennes situasjon: Høyt utdannede mennesker som enten er arbeidsledig eller ikke får brukt utdannelsen sin.

– Jeg har en kamerat som er økonom. Han har ikke en relevant jobb, men han har i hvert fall en jobb i en nattklubb, sier Quree.

Optimismen er ikke helt død, selv etter over tusen avslag. Quree kan bare fortsette å søke. Muligens må hun tenke nye baner og heve kompetansen sin ytterligere.

– Om jeg ikke får jobb snart må jeg kanskje ta en ny mastergrad. I verste fall må jeg flytte tilbake til Nepal. Min største drøm er at jeg snart får en jobb å gå til. Man kan jo ikke gå arbeidsledig for alltid. Det blir jeg gal av.