Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Pensjon
Siden januar har ansatte i stat og kommune hatt samme AFP-ordningen som i privat sektor. Det har ført til at flere står lenger i jobb, viser ny studie.
Fra 1. januar 2025 ble ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) endret i offentlig sektor.
Fram til da hadde AFP-ordningene i privat og offentlig sektor vært ulike. Men fra januar i år ble AFP i offentlig sektor lagt om slik at den ligner AFP i privat sektor.
Hensikten med omleggingen var å få flere til å stå lenger i arbeid og å gjøre det enklere å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor.
Allerede nå er resultatene tydelige: De som har hatt mulighet til å ta ut AFP etter nye regler, jobber lenger enn kullene før dem.
Effekten er særlig tydelig for ansatte i kommunesektoren, for kvinner og for dem med lav inntekt.
Det finner forskerne i Navs forskningsseksjon.
Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet tilleggspensjon, som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
Forskerne i Nav har analysert hvordan endringen i AFP-ordningen i offentlig sektor har påvirket sysselsettingen.
Fram til i år har AFP i offentlig sektor vært en tidligpensjonsordning for arbeidstakere i alderen 62–66 år. Idet man fylte 67 år, gikk man over på alderspensjon fra folketrygden.
Fra januar i år ble AFP-pensjonen i det offentlige gjort livsvarig, slik den er i privat sektor. AFP-pensjonen kan også kombineres med annen inntekt. Ansatte i stat og kommune kan dermed jobbe og ta ut AFP samtidig – uten at AFP-en blir avkortet av den grunn.
Ny AFP i offentlig sektor gjelder for dem som er født i 1963 eller senere. I studien har forskerne derfor sammenlignet 1963-kullet med tidligere årskull som fortsatt er omfattet av den gamle ordningen.
Dette finner forskerne:
• Andelen som fortsetter i arbeid etter 62 år, er høyere for 1963-kullet enn for tidligere årskull.
• Etter seks måneder har andelen som fortsetter i arbeid, økt med rundt fem prosentpoeng i kommunal sektor, og rundt fire prosentpoeng i statlig sektor.
• Økningen er særlig stor for dem med lav inntekt. I denne gruppen er det ti prosentpoeng flere som står i jobb etter 62 år.
Les også: Derfor er ekstrapensjonen AFP så viktig for kvinner
Den viktigste årsaken til at flere jobber lenger, er at endringene i AFP-ordningen gjør det mye mer lønnsomt å stå i jobb. Det forklarer Espen Steinung Dahl, seniorrådgiver i Forskningsseksjonen i Nav.
Med den gamle ordningen ga det liten økonomisk uttelling å fortsette å jobbe etter at en hadde begynt å ta ut AFP, påpeker han.
– For tidligere årskull spilte det nesten ingen rolle når en tok ut AFP-pensjon. Man fikk omtrent det samme uansett.
Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt. Hvor lenge en fortsetter i jobben etter at en har fylt 62, har mye å si for hvor mye en får utbetalt i pensjon.
– Hvis man tar ut AFP tidlig med den nye AFP-ordningen, vil man sitte igjen med mye lavere årlig pensjon. Jo lenger man venter med å ta ut AFP, jo mer øker pensjonen en får utbetalt, sier Dahl.
For å oppnå samme nivå på pensjonen som en fikk med gammel ordning, må en derfor vente med uttak av AFP, forklarer seniorrådgiveren.
At det særlig er de med med lav inntekt som står lenger i jobb, knytter han til denne endringen.
– De med lav inntekt har antakelig mindre mulighet for å ta ut pensjon tidlig. Økonomien betyr kanskje mer for dem enn for dem med høy inntekt, sier Dahl.
En forklaring kan dessuten være at flere med lav inntekt ikke oppfyller vilkårene for å ta ut alderspensjon tidlig – altså at de ikke har opptjening nok til å kunne gå av.
Den opptjente pensjonen må nemlig være på et visst nivå for at en skal få lov til å ta ut alderspensjon.
Kravet til årlig inntekt går kraftig ned dersom man klarer å jobbe noen flere år før man tar ut alderspensjon. Og for mange vil livsvarig AFP telle med i vurderingen for hvor tidlig de kan ta ut alderspensjon.
Noen vil dermed ikke ha tilstrekkelig opptjening til å gå av med alderspensjon ved 62 år etter nye regler, men ville kunne kvalifisert for gammel AFP-ordning, forklarer Espen Steinung Dahl.
Dette kan typisk dreie seg om personer med lav inntekt og korte yrkeskarrierer. Hvor mange dette gjelder i offentlig sektor, har forskerne ikke tall på.
Les også: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring