Nye yrkesskaderegler: – Et langt skritt i riktig retning

Regjeringen har i dag lagt fram et forslag om nye yrkesskaderegler for Stortinget.

Lovendringene vil ifølge regjeringen gjøre det lettere å få erstatning dersom man er så uheldig å skade seg på jobb.

– Endringene i regelverket under vår regjering er de største endringene på yrkesskadeområde på over 30 år. Målet er et tryggere arbeidsliv, der arbeidstakere har sterke rettigheter, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.

To endringer

Forslaget som nå legges fram for Stortinget, innebærer to viktige endringer i folketrygdloven:

• Hva som regnes som en arbeidsulykke, blir endret. Det blir ikke lenger et krav at ulykken må være «uventet», eller at belastningen må være «usedvanlig» sammenlignet med jobben ellers.

• I saker om yrkessykdom blir bevisbyrden snudd. Det betyr at Nav må bevise at sykdommen ikke skyldes jobben. I dag er det arbeidstakeren som må bevise sammenhengen.

Vanskelig å få erstatning

Fagbevegelsen har i årevis kjempet for å bedre reglene for yrkesskade.

Dagens lov gir paradoksalt nok et svakere vern for arbeidstakere som i utgangspunktet har høy risiko for å skade seg på jobb, mener LO.

Grunnen er at en arbeidsulykke i loven defineres som en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i jobben.

Dermed har ambulansesjåfører, brannfolk og andre som jobber i risikofylte yrker, hatt vanskeligere for å få erstatning.

Nettopp fordi risikoen og belastningen de har vært utsatt for, ikke regnes som uvanlig i jobben.

Skader under øvelser

Av samme grunn har mange arbeidstakere fått avslag på yrkesskadeerstatning etter å ha skadet seg under øvelser.

Skader som oppstår under trening og øvelse på jobb, har sjelden blitt regnet som arbeidsulykker, nettopp fordi treningen ikke har vært regnet som noen «usedvanlig» påkjenning eller belastning.

Ifølge regjeringen vil den nye lovteksten rette opp i dette.

– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning. Endringene vi foreslår vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren og yrker med mye trening og øvelse, sier Kjersti Stenseng.

Målet er at de nye reglene skal gjelde fra 1. januar 2027, skriver regjeringen.

Les også: Yrkesskaden var godkjent av Nav. Så fikk Ann-Sofie sjokkbeskjeden

Bevisbyrden snus

Regjeringen gjør også om på reglene for yrkessykdom.

Hvis du har fått en sykdom som skyldes jobben, kan du få erstatning. Med dagens regelverk er det arbeidstaker som har bevisbyrden for at sykdommen faktisk skyldes forhold på jobben.

Har du fått kreft fordi du har jobbet med kreftfremkallende stoffer, er det altså arbeidstaker som må sannsynliggjøre at kreften skyldes stoffene du har vært utsatt for i arbeidet.

Nå foreslår regjeringen å endre på reglene i folketrygdloven, slik at bevisbyrden snus.

Dermed blir det opp til Nav å sannsynliggjøre at sykdommen ikke har sammenheng med påvirkningen i arbeidet.

Regjeringen har lyttet

Det var et bredt flertall på Stortinget som i fjor vår stemte for at regelverket for yrkesskader skal forbedres og forenkles.

Men da regjeringen sendte forslaget ut på høring i fjor høst, ble det sablet ned av LO.

– Begynn på nytt, var LO-nestleders Henriette Jevnakers tilbakemelding til regjeringen.

LO mente blant annet at forslaget var «preget av uklarheter» og at det snevret inn forståelsen av hva en arbeidsulykke er.

Nå er tonen fra LO er annen.

– Vi er veldig positive ut ifra de signalene regjeringen nå kommer med, sier Henriette Jevnaker til LO-Aktuelt.

Hun understreker at LO fortsatt trenger tid til å sette seg inn i detaljene i forslaget.

Noe av det LO var kritiske til i høringsrunden, var et krav om at yrkesskaden måtte komme av en risiko som «overstiger livets alminnelige risiko». LO var redd for at denne bestemmelsen kunne føre til at mange ulykker som i dag gir rett på erstatning, ville havne utenfor dekningen.

Denne kritikken har regjeringen lyttet til, påpeker Jevnaker.

LO-nestlederen er glad for at regjeringen har fjernet kravet til at en arbeidsulykke må komme av en «uventet» hendelse. Det vil gi flere arbeidstakere et vern ved arbeidsulykker, mener hun.

Fagforbundet fornøyd

Også i Fagforbundet blir lovforslaget godt mottatt.

– Dette er et langt skritt i riktig retning.

Det sier Fagforbundets leder, Helene Harsvik Skeibrok, til LO-Aktuelt.

Endringene i arbeidsulykkebegrepet er en klar forbedring for medlemmene, mener Skeibrok.

– Nå kan blålysetatene, som brann- og ambulansepersonell, få yrkesskadedekning også under øvelse og trening, sier Skeibrok.

Forbundslederen forteller at Fagforbundet har bistått mange medlemmer som har fått kreft, men hvor det har vært vanskelig å bevise i retten at kreftsykdommen skyldes arbeidet.

Nå håper forbundet at det vil bli lettere for disse gruppene å få erstatning ved yrkessykdom.

De nye reglene vil ikke få tilbakevirkende kraft. Endringene gjelder altså ikke om du har skadet deg i en arbeidsulykke eller har fått påvist en yrkessykdom før loven trer i kraft.