Thorbjørn rakk ikke barnehagen. Vy sa nei til å hjelpe

Helt siden Thorbjørn Stensrud begynte å jobbe som lokfører i NSB for 17 år siden, har han jobbet turnus. Lokførerne i Vy jobber tredelt turnus med dag-, kvelds- og nattevakter.

Men da Stensrud og samboeren flyttet fra hverandre tidligere i år, ble turnuslivet plutselig en nøtt.

Annenhver uke bor de to barna på tre og fem år hjemme hos Stensrud. Disse ukene er han alene om å levere og hente i barnehagen.

Men når barnehagen åpner sju og turnusen sier at Stensrud skal møte på jobb klokka fem, går hverdagen rett og slett ikke opp.

Søker om tilpasninger

Stensrud søker Vy om tilpasninger i turnusen for å rekke å hente og levere barna sine i barnehagen.

Av 24 forskjellige vakter i en seksukers turnus ber han om hjelp til seks av dem:

Én nattevakt og én ettermiddagsvakt ønsker han å få omgjort til dagvakt.

På fire av vaktene søker han om litt forskjøvet arbeidstid, altså at han kan begynne litt seinere eller slutte litt tidligere, slik at han rekker å hente og levere.

Stensrud legger ved en skisse til hvordan hans turnus alternativt kan se ut, og understreker at han er åpen for å drøfte andre forslag.

Vy tilbyr redusert stilling

Men fra arbeidsgiver Vy er svaret tvert nei. I stedet tilbyr Vy å ta de trøblete vaktene ut av turnusen i sin helhet.

«Vy ønsker ikke tilrettelegging ved endring av arbeidstid, men ved uttak av hele dagsverk», skriver Vy i sitt svar.

Vaktene de har tatt ut av turnusen, tilsvarer 27 prosent av Stensruds stilling.

For Stensrud er svaret en stor skuffelse.

– Det var litt sånn «vi har ikke lyst til å hjelpe deg, men å kvitte oss med deg 30 prosent, det er ikke noe problem».

– Det var en smell i fjeset. Jeg har vært i NSB og Vy i alle år, og har vært dønn lojal mot jobben. Men når jeg først må ha noe igjen fra arbeidsgiver, så er svaret bare «nei, det får du ikke».

En økonomisk kalddusj

For Stensrud er det å gå ned 27 prosent i stilling helt uaktuelt. Det vil innebære en reduksjon i lønna på rundt 250.000 kroner i året, påpeker han.

«Det er sjanseløst økonomisk, jeg vil ikke kunne betjene huslån og løpende utgifter med en så stor reduksjon i lønn», skriver Stensrud til sin arbeidsgiver.

Men Vy vil ikke drøfte saken. De har et prinsipp om at tilrettelegging av arbeidstid skjer ved å redusere hele arbeidsdager, svarer selskapet.

Dersom de skal begynne å tilrettelegge for hver enkelt, vil de måtte håndtere «et stort antall individuelle arbeidstidsordninger», noe som vil få konsekvenser for hele virksomheten, mener Vy.

Klager til Tvisteløsningsnemnda

Vys svar kommer ikke som noen fullstendig overraskelse på Thorbjørn Stensrud. Han er lokalt verneombud for lokførerne i Moss og Halden, og er kjent med at Vy er lite villige til å tilpasse vakter.

Lokføreren klager derfor saken inn for Tvisteløsningsnemnda.

Tvisteløsningsnemnda er et organ som kan avgjøre tvister etter arbeidsmiljøloven.

Vy: Store utfordringer

Stensrud mener han har krav på fleksibel arbeidstid etter arbeidsmiljølovens § 10–2 tredje ledd.

Vy er uenig. De viser til at retten til fleksibel arbeidstid kun gjelder dersom dette kan gjennomføres «uten vesentlig ulempe for virksomheten».

Og slike tilpasninger Stensrud ber om, vil nettopp være en vesentlig ulempe, argumenterer Vy.

De viser til at planavdelingen, som har ansvar for å organisere bemanningen, verken har verktøy eller ressurser til å tilpasse arbeidstida til enkeltmedarbeidere manuelt.

Planleggingsverktøyet er ikke tilpasset individuelle tilpasninger, påpeker selskapet. Alle endringer må derfor gjøres manuelt av planavdelingen. Dette vil medføre «store driftsmessige utfordringer» og ekstrakostnader for Vy, mener togselskapet.

Fleksibel arbeidstid vil dessuten gå ut over andre arbeidstakere, argumenterer de.

Har ikke råd

Thorbjørn Stensrud synes det er et hult argument.

– Vy innfrir redusert arbeidstid over en lav sko. Det å fjerne meg 27 prosent, vil også skape hull som må dekkes.

Selv mener lokføreren at han har forsøkt å komme Vy i møte. I søknaden til arbeidsgiver har han skrevet at han ønsker å jobbe så mye som mulig, og ideelt sett 100 prosent. Han er likevel åpen for en liten reduksjon i stillingen dersom det må til.

Men å miste mer enn en kvart årslønn, det går bare ikke.

– Jeg hadde ikke råd til det. Det var en betydelig lønnsnedgang. Da hadde jeg ikke hatt råd til å beholde hus og hjem, sier han.

– Rigide regler

Henning Heranger er leder for Vy-klubben i Lokomotivpersonalets Forening Oslo. Han og verneombud John Arne Halvorsen hevder Thorbjørn Stensruds sak er ett av flere eksempler på at Vy ikke er villige til å tilrettelegge når helsa eller familiesituasjonen krever det.

Loven er klar på at det skal gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, påpeker Heranger.

– Men av prinsipp så har man bare avvist søknadene, fordi prinsippet deres er at det er hel dag eller ingenting, sier klubblederen.

De rigide reglene gjør at folk som bare trenger tilpasning en time eller to, må ta ut en hel dag. Samtidig sliter Vy med personellmangel, påpeker John Arne Halvorsen.

– Paradokset er at Vy tog Øst bruker mellom 3.500 og 4.000 timer i måneden på overtid. Og så tvinger de folk ut i en lavere prosent enn de egentlig kunne vært i, sier han.

Lokførerne vinner saken

I Tvisteløsningsnemnda får Thorbjørn Stensrud og fagforeningen medhold.

Nemndas flertall kommer til at det å gi Stensrud fleksibel arbeidstid ikke vil påføre Vy noen «vesentlig ulempe».

«Det framstår for flertallet som at arbeidsgiver har tatt et prinsipielt standpunkt om ikke å tilrettelegge, for å unngå å ta stilling til flere tilsvarende søknader i framtida», skriver de.

Videre påpeker de at Vy som arbeidsgiver er forpliktet etter loven til å vurdere hver enkelt arbeidstakers krav konkret.

Nemnda viser også til at Stensrud er aleneforsørger og at han derfor har et særskilt behov for fleksibel arbeidstid.

Vy: Tilpasser løpende

Kommunikasjonssjef i Vy tog, Siv Egger Westin, skriver i en e-post til LO-Aktuelt at de forstår at saken har vært krevende for Thorbjørn Stensrud, og at han har opplevd prosessen som belastende.

«Det tar vi på alvor. Dette er den første saken der Vy har fått et slikt vedtak fra Tvisteløsningsnemnda, noe som har medført nye avklaringer knyttet til praktiseringen av regelverket», skriver hun.

Vy kjenner seg ikke igjen i at søknader om fleksibel arbeidstid avvises etter et prinsipp om «hel dag eller ingenting», påpeker Westin.

«Vi gjør individuelle vurderinger i tråd med arbeidsmiljøloven, og tilpasser løpende for ansattes behov. I Stensruds sak vurderte vi flere mulige løsninger, og redusert stilling var ett av flere alternativer – ikke det eneste. Vi er kjent med at redusert stilling kan få økonomiske konsekvenser for den enkelte, og dette inngår alltid i vurderingene», skriver hun.

Håper på endring

Klubbleder Henning Heranger håper Vy vil bli nødt til å endre sin praksis etter avgjørelsen.

Som et statlig eid selskap burde Vy gå foran som et godt forbilde, påpeker han.

Å presse ansatte ut av stillingene sine fordi de i en periode trenger tilpasning eller redusert tid, er ikke bare samfunnsøkonomisk ulønnsomt, det er også dårlig personalpolitikk, sier Heranger.

– Invester i folka dine, så får du masse tilbake igjen. Føler man seg sett, da har man også lyst til å bidra tilbake.

Til etterretning

Kommunikasjonssjef Siv Egger Westin sier at Vy tar avgjørelsen fra Tvisteløsningsnemnda til etterretning.

«Samtidig mener vi at den i for liten grad vektlegger de særskilte rammebetingelsene som gjelder for togdrift», skriver hun.

Vy ønsker å være en inkluderende arbeidsgiver. Samtidig krever varige individuelle tilpasninger mye planlegging og innebærer at andre ansatte må overta de vaktene som tas ut, understreker kommunikasjonssjefen.

«Det handler ikke om å presse ansatte ned i stilling, men om å ivareta helheten og likebehandlingen blant alle ansatte», skriver hun.

Ro i sjela

Etter at nemnda kom til sin avgjørelse, har Vy og Stensrud signert en avtale om tilrettelegging som gjelder ut året.

Dermed kan lokføreren fortsatt jobbe fullt i en turnus som lar seg kombinere med familielivet.

– Det føltes veldig godt. Endelig kan jeg få litt ro i sjela, sier småbarnsfaren.