Tunisisk fagforeningsleder advarer: Presidenten truer demokratiet

Fagforeningsfolk og meningsmotstandere fengsles i Den arabiske vårens «vugge».

Boussem er nestleder i «tunisisk LO», Union Générale Tunisienne du Travail (UGTT). Nylig var hun på norgesbesøk.

– Ytringsfriheten eksisterer på papiret, men ikke i virkeligheten.

Boussem etterlyser den sosiale dialogen som president Kais Saied for lenge siden lovet at han vil lansere overfor det tunisiske folket. Isteden gjør han alt for å skape splid i samfunnet og slå ned på meningsmotstandere, hevder Boussem. Hun forteller at fagbevegelsen møter motstand fra offentlig hold, og at både fagforeningsfolk og opposisjonspolitikere arresteres og anklages for terrorvirksomhet.

Så sent som i februar i år ble en av UGTTs ledere arrestert, for så å løslates dagen derpå, skriver Reuters. UGTT mener arrestasjonen var politisk motivert og et forsøk på å undergrave faglige rettigheter.

Rettsstat og rasisme

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rigths Watch (HRW) skriver i sin årsrapport at den tunisiske rettsstaten er truet. Videre skriver de at president Kais Saied fengsler meningsmotstandere og truer sivilsamfunnet, og at situasjonen er verre enn noen gang siden revolusjonen i 2011. HRW skriver også at presidenten rettferdiggjør rasisme overfor fremmedarbeidere og migranter.

Tunisia har erstattet Libya som Nord-Afrikas startpunkt for mennesker som flykter fra Afrika og Midtøsten med Europa i sikte, skriver Reuters.

Les også: Tunisia kaster ut Europas fagforeningssjef etter at hun talte til demonstranter

Arabisk vår og fredspris

Det var i Tunisia opprørsbølgen startet i desember 2010, da den unge gateselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv. Han gjorde det i protest mot måten han ble behandlet på av lokale myndigheter.

Da Bouazizi døde noen uker senere, hadde han tent et folkelig opprør. Opprøret spredte seg fra Tunisia og over landegrenser i Nord-Afrika og Midtøsten.

Etter Den arabiske våren i 2010-2011, tok Tunisia i flere år skritt i demokratisk retning.

Etter årevis med diktatur vedtok tunisierne i 2014 en demokratisk grunnlov, der mye makt ble overført fra president til parlament og regjering. I 2015 fikk hovedorganisasjonen UGTT Nobels Fredspris for sitt bidrag til en fredelig og demokratisk utvikling i landet.

Prisen delte de med resten av «Kvartetten for nasjonal dialog»: en arbeidsgiverorganisasjon, en menneskerettsorganisasjon og den nasjonale advokatforeningen. De fire skapte klima for samarbeid da landet i 2013 var på randen av borgerkrig.

Mer eneveldig

Overgangen til demokrati skulle ikke bli enkel. Ministre ble hyppig skiftet ut og slåsskamper mellom politikere har vært delt på sosiale medier. Kais Saied ble president høsten 2019. Knappe to år senere, midt i pandemikrisen, sparket han like godt regjeringa og stoppet parlamentets arbeid. Selv om valgdeltakelsen var lav, stemte flertallet av tunisierne i 2022 for en ny grunnlov. Presidenten fikk med dette mye mer makt enn tidligere.

Les også: Demokratiet vakler i den arabiske vårens «vugge» – fagbevegelsen kritiserer maktovertakelsen

Grunnloven er bare ord

– De siste to årene har vi ikke hatt noen dialog med myndighetene, forteller Sihem Boussetta fra UGTT.

Hun hevder at et 40-talls avtaler er inngått mellom UGTT og regjeringa, men at ingen er iverksatt. Folkets rettigheter står i landets ferske grunnlov, men dette er ifølge Boussetta i stor grad bare ord på papir.

I starten av mars var hun med å arrangere en stor demonstrasjon i hovedstaden Tunis. Tusener av tunisiere demonstrerte, blant annet for å få president Kaid Saied til å akseptere dialog, forteller hun. De adresserte også høy inflasjon, og høy arbeidsledighet som nå er på rundt 16 prosent.

Sivilsamfunnet frykter videre at presidenten med argument om at organisasjonene har en «fremmed agenda», skal frata dem mulighet for internasjonal pengestøtte, ifølge France 24.

UGTT forsvarte i demonstrasjonen også rettighetene til migrantene, «uansett nasjonalitet og hudfarge», skriver Africanews.

Tror på sosial dialog

Den arabiske våren ga håp om at totalitære regimer skulle falle og demokratiet vinne fram, men det skjedde i liten grad. Bortsett fra nettopp i Tunisia. Nå spørs det hva som skjer i Afrikas nordligste land, med sine drøyt 12 millioner innbyggere.

– Sosial dialog er den eneste veien å gå. Vi vil fortsette å presse på. UGTT ble ikke født i går (men i 1946, red.anm.), understreker Sihem Boussetta.

LO-Aktuelt har kontaktet den tunisiske ambassaden for en kommentar til kritikken som her blir framsatt mot myndighetene. Vi har ikke fått svar.