Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Det vil bli større lærermangel – ikke mindre – med regjeringens politikk, mener Skolenes landsforbund.
– Regjeringen fører en uansvarlig politikk på dette området og konsekvensene kan bli katastrofale om noen år, sier leder Anne Finborud i LO-forbundet Skolenes landsforbund.
For to uker siden varslet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han vil kreve at studenter minst har karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerstudiet. Tidligere i år varslet han at lærerutdanningen skal utvides med ett år og bli en femårig masterutdanning.
Begge tiltakene vil forsterke problemet og føre til at det utdannes færre lærere i Norge, mener Skolenes landsforbund. SL-lederen viser blant annet til at dersom karakterkravet hadde vært gjeldende i fjor, ville 30 prosent av de som da startet på lærerstudiet, ikke fått adgang til studiet.
– Regjeringen har ikke forstått eller vil ikke forstå problemet. Vi trenger flere lærere og det regjeringen gjør er å heve terskelen høyere for å bli lærer. Dette er å gå i feil retning, uttaler Finborud.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå gir grunn til bekymring. Ifølge SSB vil Norge mangle bortimot 38 000 lærere i år 2025. Det er en økning fra fjorårets prognose på nesten 8000 lærere.
– Vi ser at tilbøyeligheten til å utdanne seg til lærer er blitt noe redusert sammenlignet med forrige beregning. Så det er på tilbudssiden endringen har skjedd, sier Martin Stølen, forsker i SSB, til bladet Utdanning.
Skolenes landsforbund mener det haster med å sette inn tiltak. Men det statsråden gjør er å snakke ned lærerne, i stedet for å snakke dem opp, mener Finborud.
– Alle forslagene han har kommet med de siste ukene, sier i bunn og grunn at lærerne ikke er gode nok. Ikke har vi master, ikke har vi fire i matte, og vi trenger mer etter- og videreutdanning. Snakk i stedet pent om oss! oppfordrer Finborud.
For å gjøre det mer attraktivt å jobbe som lærer, må man heller sørge for å øke lærertettheten, heve lønna og fjerne tidstyvene i skolen, mener SL-lederen.
Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet sier til frifagbevegelse.no at han deler Skolenes landsforbunds bekymring for hvordan man skal få dekket lærermangelen i Norge.
– Vi vil på ingen måte bagatellisere det. SL har rett i at det å innføre en femårig masterutdanning i seg selv vil holde studentene i utdanning ett år ekstra. Det er også riktig at den umiddelbare konsekvensen av å heve karakterkravet i matte vil være noen færre kvalifiserte søkere de første årene. Men vi mener dette vil bidra til å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv og dermed tiltrekke flere gode hoder på litt lengre sikt.
– Men finnes det dokumentasjon som tilsier at det å kreve karakteren fire i matte vil gjøre læreryrket mer attraktivt?
– Ja, vi mener det er god grunn til å tro på en slik sammenheng, sier Haugstad.
Han viser blant annet til NTNU som i 2007 innførte krav om karakteren fire i matte for å komme inn på sivilingeniørstudiet. Studiet har i dag svært gode søkertall. Haugstad påpeker også at da Bondevik II-regjeringen i 2005 innført karakterkrav om karakteren tre i matte og norsk, gikk tallet på kvalifiserte søkere først ned, men tok seg etter hvert opp igjen.
– Den rødgrønne regjeringen valgte også å beholde kravet.
– Jeg synes det er rart at statsråden bruker et såpass sterkt virkemiddel uten å ha skikkelig belegg for at det vil gi bedre lærere.
Det sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, om kravet om karakteren fire i matematikk.
Utdanningsforbundet støtter imidlertid regjeringens forslag om en femårig masterutdanning og er enig i at det i et lengre perspektiv kan være med på å heve statusen til lærerne og dermed få flere til å velge læreryrket.
– Men fordi disse tiltakene på kort sikt vil øke lærermangelen, haster det enda mer med de grepene som virkelig vil monne, nemlig å heve lønna og gjøre noe med arbeidsforholdene til lærerne.
Handal mener den virkelig store tabben er at staten har gitt fra seg kontrollen over lærernes lønns- og arbeidsvilkår. Skal man få flere til å velge læreryrket, er det disse forholdene som er de viktigste, understreker nestlederen.
– Er du enig i at Røe Isaksen snakker ned lærerne?
– Jeg skjønner godt at alt fokuset på at lærerne skal bli bedre, oppfattes som en kritikk av mange lærere, selv om jeg ikke tror det er intensjonen, sier Handal.