– Vi trenger solidaritet mellom folk

– Jeg er ikke blant dem som kan ha hjemmekontor når jeg blir syk, sier Hayat Sarab (27).

Han er barnepleier og jobber turnus ved en bolig for barn mellom ett og sju år med spesielle behov.

Sarab mener dagens sykelønnsordning er urettferdig.

Denne solrike høstdagen står han på torget i Östersund i Jämtland i Midt-Sverige.

Her rigger de politiske partiene seg til det som kan bli en thriller av en valgkampinnspurt.

Sarab er kvikk i steget og kjapp i replikken, og kledd i rød trøye med logoen til Kommunal, fagforbundet han er tillitsvalgt i.

Han står på stand for Socialdemokraterna.

Selve valgdagen er allerede på søndag, og da er det valg både i Riksdagen, ute i regionene og i kommunene.

– Jeg vil at vi skal bort fra en «jeg-følelse» til en «vi-følelse». Jeg vil at alle skal kjenne seg som en del av dette landet, vi kan ikke ha en første og en andre klasse her, sier Sarab.

Kan miste flere tusen

Sykelønn er også et prioritert krav fra svensk fagbevegelse i valget.

De vil fjerne det såkalte karensavdraget som de mener er sosialt urettferdig, fordi det først og fremst rammer arbeidere, mens ansatte i kontorjobber kan jobbe hjemmefra ved sykdom. 

Mens norske arbeidstakere får full lønn når de er syke, mottar svenskene bare 80 prosent av lønna i sykepenger.

Svenske arbeidsgivere trekker i tillegg en egenandel som tilsvarer 20 prosent av sykelønna for en gjennomsnittlig arbeidsuke, uansett lengde på sykefraværet.

Denne egenandelen er karensavdraget. I praksis betyr det at en arbeidstaker i heltidsstilling ikke mottar lønn første dag ved sykdom.

Ifølge svensk LOs beregninger koster én eneste sykedag 1.500 svenske kroner for en lokfører, 1.180 kroner for en helsefagarbeider, og 1.005 kroner for en renholder.

Arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv sier blankt nei til å fjerne avdraget. 

Folkets røst

Om Hayat Sarab blir smittet av noe, kan han ikke gå på jobb i boligen der han leker med barna, skifter bleier og klær, lager mat, følger dem til barnehagen og sitter ved senga deres om kvelden. 

Så lenge en jobber tett på mennesker, er det alltid en smitterisiko.

Sarab selv har ikke vært syk på flere år.

Han spiller fotball med kompiser, går mye til fots og er opptatt av å holde seg i form.

– Jeg vil at folkets røst skal høres. Vi trenger solidaritet mellom folk, sier han.

Hayat Sarab forteller at han flyktet fra Afghanistan og kom alene til Sverige for elleve år siden. Det var en lang og tornefull ferd som han ikke vil snakke om.

Han har bodd i Östersund i ti år og her føler han seg hjemme. Han har klart å kjøpe leilighet og bil.

– Er du blant dem som stemmer på selve valgdagen?

– Nei, da er jeg i Hamburg! Jeg har ikke sett søsteren min på ti år, og nå skal det skje, sier Hayat Sarab, han får tårer i øynene og bryter ut i latter.

Det skal lønne seg å arbeide

På andre siden av torget står Sverigedemokraterna (SD) på stand, de er kledd i mørkeblå jakker og serverer gul saft.

– Vi er blant de største partiene for arbeidsfolk. Det skal lønne seg å arbeide, sier Marcus Danielsson med et mildt smil til LO-Aktuelt.

Han leder partiets gruppe i Østersunds kommunestyre, der SD har seks representanter og er fjerde største parti.

– Om karensavdraget fjernes, vil bedriftene rammes for hardt økonomisk, mener Danielsson.

Han sier det ikke er mulig å kontrollere hvorfor folk er syke, kanskje kjenner de litt for mye etter, kanskje har de drukket litt for mye alkohol kvelden før.

– Hva med arbeidsfolk som taper penger på å være syke?

– Det kan være mulig å gjøre unntak for visse arbeidsgrupper, for eksempel de som jobber ved infeksjonsklinikker, sier Danielsson.

SD-politikeren mener Norges rause sykelønnsordning er årsak til at nordmenn er mer sykmeldte enn svenskene, og at dette iallfall ikke er veien å gå.

Kan bli drama i innspurten

SD er landets nest største parti etter Socialdemokraterna (S). Sverigedemokraterna er nå del av den regjerende høyresidens Tidö-samarbeid, uten å sitte i regjering. Navnet Tidö kommer fra slottet med samme navn, der de fire partilederne forhandlet fram avtalen om samarbeid. Vinner Tidö-partiene med Moderaterna i spissen også dette valget, krever SD en plass i regjeringen.

Opposisjonsblokken med Socialdemokraterna i front ledet lenge soleklart på meningsmålingene, men nå haler Tidö innpå og det kan ligge an til å bli et drama av en innspurt.

Medisiner og innvandring

Sverige økte i fjor egenandelen for reseptmedisiner fra 2.900 til 3.800 kroner i året. Dette er også en het sak i valgkampen. Mens Socialdemokraterna vil redusere til det gamle beløpet, mener Danielsson og SD at forskjellen i egenandel er liten.

– Det er litt for mye medisiner i dag, vi satser for lite på forebygging og for mye på pleie av sykdom. Vi vil gi håp til mennesker om at de kan gjøre noe selv, sier Danielsson.

Selv går han rundt ti kilometer hver dag med den lille hunden sin, forteller han.

SDs viktigste partisak er likevel at de vil ha innvandringen ned til et minimum, selv om velgerne er mindre opptatt av saken i år enn ved valget i 2022. Danielsson minnes en tid da svenskene verken låste sykkelen eller døra. Han mener de har måttet venne seg til å ha det utrygt siden 2015. Da kom det godt over 162.000 asylsøkere til Sverige, særlig som følge av krigen i Syria.

– Når mange kommer i grupper, særlig menn, blir det sånn, sier Marcus Danielsson.

Fra andre siden av torget påpeker Hayat Sarab at ikke alle kriminelle er innvandrere. Og han mener det finnes én kur mot kriminalitet og skytinger.

– Utdanning. En må jobbe med mennesker fra grunnen av, og til det trengs flere voksne, gode lærere og riktig hjelp, sier Sarab.