Vil ha Norgespris for bedrifter og statlig strømselskap

– 10 øre er 50 millioner kroner ekstra for oss.

Nils Gunnar Gjelsten er administrerende direktør ved nikkelverket Glencore i Kristiansand.

Han snakker om hva en økning i strømprisen vil utgjøre i kroner og øre for bedriften.

Glencore er en av Sørlandets største industribedrifter. Strømutgiftene utgjør i dag cirka en tredel av bedriftens totale kostnader.

En økning i strømprisen har derfor stor betydning for driftsresultatet.

Dyrere kraftkontrakter

Nikkelverket kjøper strøm gjennom langsiktige kraftavtaler. De fleste av disse er inngått før strømprisen begynte å stige kraftig høsten 2021.

Om noen år skal disse kraftavtalene fornyes. Da er Gjelsten bekymret for prisnivået de vil møte.

Nikkelverket ligger i prisområdet NO2 som har hatt de høyeste strømprisene gjennom hele 2024.

– De kontraktene som vi får med Statkraft eller andre store kraftselskaper, vil ta utgangspunkt i prisen på kraftbørsen. Sånn som det ligger an nå, så må vi betale en pris på 66 øre per kilowattime for en tiårskontrakt, sier Gjelsten.

Det vil bli krevende for kristiansandsbedriften, mener han.

– Det blir vanskeligere å argumentere for nye investeringer og utvikling av nikkelverket i Kristiansand. Jeg skal ikke si at det blir helt håpløst, men det blir betydelig vanskeligere.

Norgespris for hytter, ikke bedrifter

Mens industribedriften må ut med nærmere 70 øre, har regjeringen gjort tiltak for å kutte strømregningen til nordmenn flest.

I slutten av januar lanserte Støre-regjeringen en «norgespris» på strøm, der alle husholdninger skal få tilbud om en fastpris på 40 øre per kilowattime før moms.

Norgespris skal gjelde både husholdninger og hytter, mens bedrifter ikke er omfattet av ordningen.

– Det er et paradoks at industrien skal betale 66 øre, mens hytta til Støre i Tvedestrand skal betale 40, sier Gjelsten.

Han frykter at norsk industri vil tape konkurransekraft i møte med økende strømpriser framover.

– Norge mister industri om vi ikke gjør noe med energiprisene, sier Glencore-sjefen.

Vil fjerne strømselskapene: Jukser og lurer folk, mener LO

Bekymret for arbeidsplassene

Den bekymringen deler han med Oddbjørn Maurdalen, administrerende direktør i Furnes Jernstøperi.

Jernstøperiet er den største private arbeidsgiveren i Stange kommune, og produserer kumlokk, rister og andre produkter i støpejern. Det krever mye strøm.

Strømutgiftene utgjør nå 7–8 prosent av bedriftens totale kostnader. Men om få år kan den regningen bli enda høyere, frykter han.

Grunnen er økt etterspørsel etter kraft og behovet for store investeringer i kraftnettet de neste årene.

Ifølge NVE vil nettleia i Norge øke med rundt 25 prosent i snitt fram mot 2030.

Bare de siste tolv månedene har Furnes Jernstøperi betalt over 4,2 millioner kroner i nettleie.

Den kostnaden vil trolig fortsette å øke, forteller direktøren.

– Spotprisen kommer til å gå opp, i tillegg til nettleia. Da kommer vi til å få en høyere pris på strømmen enn de vi konkurrerer med i utlandet, sier Maurdalen.

Bedriften har fastprisavtaler som dekker 60 prosent av strømforbruket, mens de kjøper resten av strømmen i spotmarkedet.

– Per i dag lever vi greit med vilkårene. Men i nær framtid er vi bekymret for arbeidsplassene, understreker han.

Makspris på strøm

Nå etterlyser de to bedriftslederne samme forutsigbarhet som det private husholdninger har.

Industrien bør få en makspris på strøm tilsvarende Norgespris for husholdningene, mener de.

– 40 øre før moms og avgifter, det lever vi godt med, sier Maurdalen.

– Vil ikke forslaget om en makspris for bedriftene bare føre til mer sløsing med strømmen og dermed et enda større kraftunderskudd?

– Nei, det er fortsatt en kostnad for oss. Vi bruker kun den strømmen vi trenger for å lage våre produkter, svarer Maurdalen.

Statlig strømselskap

De langsiktige kontraktene som tilbys av Statkraft og andre kraftselskaper, tar utgangspunkt i prisen på kraftbørsen, påpeker Glencore-sjef Nils Gunnar Gjelsten.

– Statkraft sin visjon er å tjene mest mulig penger. Jeg tror den visjonen må endres, og at vi må se mer på hva som er samfunnsnyttig for Norge som helhet, sier han.

I stedet for dagens system ønsker de to et statlig strømselskap som selger strøm til en pris som ikke er markedsstyrt.

– Markedsselskapene har i praksis ingen verdiskaping. Strøm bør regnes som infrastruktur på lik linje med vann og avløp, mener Maurdalen.

Fellesforbundet vil ha «Statstrøm»

Tanken om å opprette et Statstrøm, altså et statlig strømselskap som selger strømmen billigere, deler de med deler av fagbevegelsen.

Forslaget har blant annet blitt reist av Fellesforbundet. Det vil trolig også bli løftet på LO-kongressen i mai.

Til NRK har forbundsleder Jørn Eggum forklart at et nytt «Statstrøm» skal «kontrollere Statkraft og være markedsledende på å holde prisene nede».

Nylig gikk LO-leder Peggy Hessen Følsvik ut i FriFagbevegelse og satte spørsmålstegn ved om strømselskapene i det hele tatt trengs.

Fellesforbundets motpart, Norsk Industri, omtaler tanken om et statlig strømselskap som «interessant».

«Vi mener det er et spor som bør utredes videre», skriver Harald Solberg i en e-post til LO-Aktuelt.

Også LO støtter en utredning av et statlig strømselskap, bekrefter LO-sekretær Are Tomasgard til LO-Aktuelt.

Ideen om et statlig strømselskap får imidlertid en kald skulder fra energiminister Terje Aasland. Han viser til at tiltaket ble vurdert av Strømprisutvalget i 2023.

«Utvalget konkluderte med at dette i seg selv ikke vil bidra til systematisk høyere eller lavere priser for noen», skriver Aasland.