Advarer yrkesskadde mot å hyre egen advokat

Da ulykken var ute, ble livet snudd på hodet for Jan Gunnar Vågen. Nå ønsker han å bidra til at ikke andre må slite med de samme ekstra problemene som han selv har gjort. For forsikringsselskapet nekter å godta at Vågen er yrkesskadd og derfor skal ha yrkesskadeerstatning. Det samme forsikringsselskapet betalte en privat advokat for å ta seg av korrespondansen med Vågen. På det tidspunktet visste ikke Vågen at han som medlem i Fellesforbundet kunne ha fått advokathjelp via LO, men da måtte han ha gått til forbundet først. Nå går Haugesund-mannen glipp av en stor pengesum, og han er ikke den eneste som har havnet i ei slik klemme.

Lyst til å spy

Haugesund, våren 2014. Jan Gunnar Vågen er 60 prosent varig ufør og har gått over til en roligere koordinatorstilling i Imenco, selskapet som kjøpte opp hans tidligere arbeidsgiver Norwegian Universal Technology. Heldigvis har han en fleksibel arbeidsgiver som lar ham kjenne på dagsformen. Nå kommer Vågen bærende på en plastpose fylt til randen av legeerklæringer, dokumenter som beskriver den lange skadehistorikken, og diverse brev som har gått i årelang trafikk mellom han, advokat og forsikringsselskap.

– Hver gang jeg ser denne nå, får jeg bare lyst til å spy, sier han, fører ei hånd ned i posen, fisker opp en tung hvit perm og dumper den ned på bordet foran seg.

Fortsatt kan han kjenne på sterke smerter i kroppen, og et kjeveparti som ikke spiller på lag. Konsentrasjonen svikter.

– Jeg er evig optimist, det må jeg være. Selv om det hele er nokså bittert, innrømmer Jan Gunnar Vågen.

Den irriterende kunden

Å føre saken for retten med egne midler, for å kreve at forsikringsselskapet utbetaler summen han mener han har krav på, er en for stor risiko å ta. Vel å merke er det kun forsikringsselskapet som ikke godkjenner saken, Nav har godkjent saken som yrkesskade og Vågen har fått ménerstatning fra dem.

– Taper jeg saken må jeg pantsette huset, og det kan jeg ikke utsette familien for, sier Vågen.

Forsikringsselskapet forholder seg bare til rapporten fra én av ekspertene Vågen oppsøkte, en konsultasjon som forsikringsselskapet betalte. Denne legen fastslår at det ikke finnes sammenheng mellom ulykken og Vågens lidelser. Tre spesialisterklæringer sier riktignok det motsatte, men disse blir ikke tatt hensyn til av forsikringsselskapet. Vågen visste at han hadde rett, og ga seg ikke. Telefonkontakten ble hyppig, og til slutt sa forsikringsselskapet stopp – de ønsket ikke flere telefonmøter med kunden. Isteden ble han bedt om å hyre privat advokat for å håndtere korrespondansen, noe forsikringsselskapet betalte for. Vågens mulighet til å få det han hadde krav på i erstatning ble dermed ødelagt, ettersom dette er årsaken til at forbundet ikke vil hjelpe Vågen videre.

Fortvilet situasjon

Vågen sitter på kontoret til Steffen Høiland i Haugesund sentrum. Høiland tok tak i saken umiddelbart etter at han ble valgt til leder for Fellesforbundets avdeling 57 Nord-Rogaland i fjor. Han mente den fortjente en ny behandling.

– Hjelpa jeg har fått her det siste året er rene himmelen, sier Vågen, og ser bort på Høiland.

Høiland ba om juridisk bistand fra Fellesforbundet sentralt, noe som ble avslått med begrunnelsen om at en privat hyret advokat allerede hadde vært inne i bildet.

– Dette er en fortvilet situasjon. Vi vet vi har en sterk sak som har gode muligheter for å vinne fram i rettssystemet, sier Steffen Høiland.

Han sier det er mange medlemmer som ikke vet at de må oppsøke forbundet først. Sånn sett har denne saken vært en øyeåpner.

– Vi har lært og blitt tydelige på å gi denne informasjonen nå. Men jeg lurer fortsatt på hvilke retningslinjer LOs juridiske avdeling og forbundet opererer etter. Er det et prinsipp å avvise saker hvor en utenforstående advokat har vært engasjert, eller er det anledning til å bruke skjønn?

Vågen tok kontakt med Fellesforbundet om saken første gang i 2009. Han har vært medlem av forbundet siden 1998.

Hva med å bruke skjønn?

Vågen har ikke helt gitt opp håpet om at forbundet finner et smutthull i regelverket. Erstatningssummen Vågen mener han har krav på ligger på 25 - 30 G, noe som tilsvarer 2,1 - 2,5 millioner kroner.

– Når du står midt oppe i en jævlig vanskelig situasjon i livet, er det nesten umulig å sette seg inn i et juridisk regelverk på egen hånd. Man tar imot råd fra andre, noe Vågen gjorde, sier Steffen Høiland.

Han mener videre det bør være åpning for skjønn i slike saker, blant annet hvilken hjelp advokaten har bistått med.

– I dette tilfellet var ikke advokaten stort mer enn et mellomledd, fordi forsikringsselskapet ikke orket hissige telefonsamtaler fra Vågen. Vågen fikk et råd, bare synd at det rådet kom fra forsikringsselskapet, avslutter Høiland.

Saker i grenseland

Morten Larsen, leder for ADK-Sørvest, bekrefter at saken har vært behandlet i tre omganger, og at den nå ansees som ferdigbehandlet – så fremt ikke flere momenter kommer inn i bildet.

– Vi har hatt møter og samtaler med avdelingen og medlemmet. Per nå er saken altså avsluttet, sier Larsen, som ikke ønsker å være mer konkret.

Han sier medlemmet har fått vurdert saken av sin private advokat og mottatt bistand der, og han har prøvd saken sin med dekning fra forsikringsselskapet.

– Vi har altså konkludert med at saken ikke bringes videre av oss, sier Larsen.

Han forteller at forbundet stadig mottar saker som ligger i et slags grenseland for hvor mye privatadvokaten har vært inne i bildet. Det er ikke uvanlig at ansatte får råd fra arbeidsgiver om å oppsøke private advokater.

– Har dere gitt for dårlig informasjon til medlemmene om hvilke rettigheter de har?

– Det vil jeg ikke si, jeg tror de fleste kjenner regelverket. Men jeg opplever at forsikringsordninger og annet er noe folk flest ikke bryr seg om fram til de plutselig får bruk for det, og når ulykken er ute vet de ikke hva de skal gjøre.

– Vi informerer om disse tingene på samlinger med avdelingene, men vi kan alltid bli enda flinkere. Muligheten for hjelp ligger der ute, fortsetter Larsen.