Da moren snakket kvensk, skjønte Tom Einar at noe hemmelig var på gang

Kvensk er et østersjøfinsk språk som snakkes av innvandrere som kom til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet. Selv om språket ligner på vanlig finsk, er forskjellen stor.

– Mens kameratene mine spilte fotball og slikt gikk jeg alene på finskkurs hos en eldre dame. Det ble vanskelig å motivere seg da, innrømmer organisasjonsarbeideren i Fellesforbundet, og tenker tilbake på kurset han fikk i tiårsalderen.

Språk for hemmeligheter

Hadde han vokst opp i Nord-Troms eller Finnmark ville det trolig vært litt enklere å finne flere og snakke kvensk med, men Karlsen vokste opp med norsk far og kvensk mor i Harstad.

Hjemme ble det stort sett bare snakket norsk. Bortsett fra når moren snakket med søsknene sine.

– Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det tidligere biskop Gunnar Stålsett fortalte om sin oppvekst. Når de snakket kvensk hjemme, var det noe som var hemmelig. Det var noe vi ikke skulle skjønne, enten noe «voksen-prat» eller kanskje noe om julegaver vi skulle få, sier Karlsen.

Denne skaper debatt: Mens politikerne krangler om olje–Norges framtid, går livet videre i Lofoten

Endelig anerkjent

Mens det samiske har hatt kraftige kultursymboler som reindrifta og samekoftene, var det kanskje mest språket som skilte kvenene fra nordmennene.

– Denne forskjellen har nok ført til at det samiske har vært lettere å få øye på enn det kvenske, både på godt og vondt, for fraværet av disse sterke identitetsmarkørene har kanskje gjort at kvenene har gått litt mer under radaren og dermed unnsluppet noe av den grufulle hetsen som har blitt det samiske folk til del. Samtidig har det kanskje vært lettere for kvenene å bevare kulturen om man hadde hatt sterkere kulturbærere å støtte seg på. Derfor svarer jeg både ja og nei til om jeg er kven, siden jeg ikke snakker språket og siden jeg har en fot i det norske, sier Karlsen.

En kulturell oppvåkning skjer imidlertid også blant de mange med kvensk bakgrunn. Fra 2014 har kvenfolkets dag den 16. mars blitt feiret, og både språket og folket er blitt anerkjent som henholdsvis minoritetsspråk og som nasjonal minoritet. Det finnes blant annet en kvensk avis (Ruijan Kaiku), et Kvensk Institutt i Børselv i Finnmark og et kvenkultursenter i Nordreisa i Nord-Troms som jobber for å fremme kvensk språk og kultur.

– De samiske har vært flinkere til å få fram sin kultur, men vi er på gang, nå har vi fått kvensk språksenter i Lakselv også hvor de arrangerer både språk, sang og håndverkskvelder, sier moren til Tom Einar, Ruth J. Karlsen.

Fått med deg denne? Roar var på jobb på verftet i Bergen den fatale dagen for 45 år siden

Fra Finland til Nord-Norge

Hun har beholdt det kvenske språket til tross for at hun flyttet fra Brennelv ved Lakselv i Finnmark til Harstad for over 40 år siden.

– Hjemme snakket de kvensk rundt kjøkkenbordet, og i Brennelv var det nesten bare kvenske familier. Helt opp til 1990-tallet hørte man kvensk i butikkene i Lakselv, forteller hun.

Helt siden 1500-tallet er det registrert kvensk bosetting i Norge, men den store innvandringen skjedde på 1700- og 1800-tallet. Da kom det mange kvener fra områdene rundt Bottenviken og slo seg ned i elvedaler og fjorder i Nord-Troms og Finnmark. Der kunne de kombinere jordbruk med fiske, men utover 1800-tallet var det også ren arbeidsinnvandring til gruvesamfunn, byer og fiskevær fra kvenske områder.

Mye delt: Denne fabrikken i Halden var blant de første som innførte fri på lørdager

Kun norsk på skolen

Ruth snakker heller ikke like mye kvensk som før, men når søsknene er samlet, eller de snakker sammen på telefon, slår de ofte over på kvensk. Det selv om de også lærte seg norsk hjemme da de var små.

– På skolen var all undervisningen på norsk, så foreldrene våre ville at vi skulle kunne norsk før vi begynte på skolen. Foreldrene hadde jo selv erfart at om man ikke kunne norsk så ble de første skoleårene svært vanskelige, sier Ruth J. Karlsen.

Mye lest: Synnøve sultestreiket mot kraftutbygging i 1979. Dette sier Alta-demonstrantene 40 år etter

Skal feire med kvenflagg

Tom Einar har det omtrent motsatt. Han skulle gjerne snakket kvensk.

– Jeg kan jo ett og annet ord, men grammatikken er så forskjellig fra norsk at jeg ikke er i nærheten av å skjønne hva de snakker om, smiler han.

I år skal han imidlertid feire kvenfolkets nasjonaldag ordentlig for første gang.

– Det er hyggelig at også vi kvener blir anerkjent. Det samiske folket har kanskje brøytet litt vei for oss, og det er jeg veldig glad for, for vi har noe unikt med både kvensk, samisk og norsk her nord. Vi er landet der de tre stammer møtes. Det er det verdt å ta vare på, slik at også resten av verden kan få oppleve hvordan disse kulturene har funnet sammen og lagt grunnlaget for det Nord-Norge vi kjenner i dag. Jeg har nettopp bestilt meg kvensk flagg, så 16. mars blir det kvenske flagg på bordet og kanskje kvensk tradisjonsmat med karelske piroger, sier Tom Einar Karlsen.

Hvis han inviterer moren sin på den feiringen, er jo det den perfekte anledningen for henne til å få lagt inn litt morsmålsundervisning over middagsbordet. Hun kan jo begynne med gratulerer med kvenfolkets dag.

«Hyvää kväänikansan päivää»