Han er forskalingssnekkeren som tar over etter Eggum

GARDERMOEN: Akkurat i det vi setter oss ned sammen med Christian Justnes, ringer telefonen. Han ser unnskyldende på oss:

– Jeg må nesten ta denne. Det er Tonje Brenna.

Arbeidsministeren ringer for å fortelle at det har falt dom i saken der bemanningsselskaper gikk til sak mot staten, etter at innleiereglene ble strammet inn.

Det ble full seier til staten, og det setter Justnes i godt humør.

Strengere innleieregler og flere faste jobber har vært en sentral kampsak for Fellesforbundet i mange år:

– Gratulerer! Dette var gode nyheter, sier han.

Inn i stormen

Dermed blir det kakefeiring når forbundsstyret møtes neste gang, til det første møtet med Justnes som valgt leder.

– Det gjelder å gjøre seg populær tidlig, smiler sørlendingen.

For ham var det ikke en del av planen å bli forbundsleder. Som nokså fersk forbundssekretær ble han pekt på som den som skulle fungere i vervet da det smalt i pressen, med en rekke saker om Jørn Eggums forhold til en tillitsvalgt.

Over natta gikk han fra en relativt anonym tilværelse, til å pryde avisforsider og tv-sendinger.

Justnes styrte skuta Fellesforbundet i stormen, men håpet i det lengste at Eggum skulle komme tilbake.

– Det ble jo ikke slik, og det er riktig både for forbundet og Jørn, sier Justnes.

Trass i all tvil, var det uhyre vanskelig for ham å si nei til å ta lederjobben.

– Jeg kjenner på ansvaret for organisasjonen jeg er en del av. Og hvor mange sånne muligheter får man, til å forvalte et så stort ansvar? Det er et stort privilegium. Men også et slit.

En god skole

Christian Justnes har ikke vokst opp med å marsjere under røde faner og flagg, og det var ingen hjemme som pekte ut fagbevegelsen som et naturlig sted for ham.

Han var innom både gårdsarbeid, altmuligmann på bensinstasjon, brannassistent og ekstravakter på psykiatrisk, før en kompis ringte og sa at det var ledig jobb som hjelpemann på en byggeplass. Da var Justnes i gang med studier.

Det gikk slik det har gjort for veldig mange i Fellesforbundets rekker. Han trivdes på jobben, med miljøet og det å gjøre et konkret arbeid. Så han ble. Og ble.

– Kruse Smith entreprenør var en god og stabil arbeidsplass med ordna forhold. Jeg lærte utrolig mye der.

Mangler evne til å holde kjeft

Raskt ble han lærlingrepresentant i klubbstyret, og da lederen måtte trekke seg på grunn av vond rygg, rykket Justnes opp til klubbleder.

Det forble han i mange år, samtidig som han skolerte seg og fikk verv både som avdelingsleder og forbundsstyrerepresentant.

Justnes er av den sorten som gjerne kommer ut av et møte med et verv, som håndballtrener for datterens lag eller leder i jaktlaget. Han har en manglende evne til å holde kjeft, innrømmer han.

– Jeg er vel en type som gjerne tar ansvar og blir bedt om å ta ansvar. Men jeg klarer å si nei, hvis jeg vet jeg ikke strekker til.

Høyt under taket

Den dagen Justnes ble valgt, holdt han en tale til forbundets representantskap, der han la aller mest vekt på stor takhøyde i organisasjonen.

– En av de tingene jeg alltid har likt med Fellesforbundet er at diskusjoner er greit. Jeg håper å være en tydelig leder, som ikke struper debatt. Samtidig må vi respektere hverandre og ikke bikke over i et omkampkaos.

Tradisjonelt sitter Fellesforbundets leder også i Arbeiderpartiets sentralstyre. Justnes har partiboka i orden, men sier det ikke er avklart om han skal suppleres inn i partiets styre.

– Men får jeg muligheten, så gjør jeg det. Å si nei, vil være en tapt mulighet for forbundet til å sette et Fellesforbundet-stempel på Arbeiderpartiets politikk.

Justnes er helt klar på at forbundet ikke skal være et verktøy for politiske partier. Det skal være omvendt.

– Noen prøver seg på det jeg vil kalle «fagligpolitisk revers», altså å bruke fagorganisasjonen for partipolitisk vinning. Det setter jeg ikke pris på.

Må levere i lønnsoppgjør

For Justnes koker det ned til at det er medlemmene i Fellesforbundet som bestemmer. Landsmøtets vedtak styrer, og nå er tariffoppgjøret neste vår i startgropa.

Det er et digert maskineri som skal i sving, der medlemmenes forslag til slutt skal kondenseres ned til de kravene forbundet stiller til arbeidsgiverne.

– Jeg oppfordrer folk til å engasjere seg. Skal vi klare å levere på krav som gjør hverdagen bedre for folk, trenger vi forslag. Medlemmene må peke på hvor de vil.

Selv om Justnes er en historisk Fellesforbundet-leder, som den første som ikke har bakgrunn fra industrien, tror han ikke det vil bli noen stor revolusjon.

– Vi skal få til et godt oppgjør i 2026, tariffoppgjør er vi gode på. Det viktigste er å få laget til å virke, sier han.

Og gleder seg til å ta fatt.

– Lønnsoppgjør er gøy. Vi får testa oss og blir målt i forhold til forventningene fra medlemmene. Når det drar seg til og vi har holdt på hele natta, da trives jeg.