Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss
Her får havnearbeider Brunes kjenne lidenskapens pris
Hundre ganger har havnearbeideren sett favorittlaget sitt fra tribuneplass på De britiske øyer. Det har ikke bare vært jubel.
Annonse
Kjærlighet æ’kke no’n spøk må du tro, sang Lillebjørn Nilsen. Det vet Watford-supporter Erik Brunes alt om.
Havnearbeider Erik Brunes har vært Watford-supporter siden 1975.
Et par timer før kampstart, på puben The One Crown i hovedgata i Watford, møter han Nick Hibbert, en som har fulgt laget enda lenger.
På t-banen fra London sentrum møter Erik noen unge Cardiff-supportere.
Stemningen er høy, men å helle innpå massevis av øl før kamp gjør ikke Erik.
– Jeg vil ikke gå glipp av noe, sier han.
Utenfor stadion møter Erik og kompisen Sverre Myklebust (nr. 2 fra høyre) den norske fotball-legenden, Petter Belsvik.
Belsvik var utlånt til Southend i 1995, og satt på benken da laget møtte Watford.
Rett utenfor stadion ligger supporterbutikken.
Det er en kakofoni i Eriks favorittfarge, gult, svart og rødt.
På begynnelsen av 1980-tallet var Watford en av Englands aller beste klubber.
I 1982/83-sesongen var det kun Liverpool som havnet høyere på tabellen.
Tidenes Watford-spiller, John Barnes, ble en legende i begge klubber.
Det var fullsatt med Cardiff-supportere på bortetribunen.
De kunne til slutt glede seg over seier 1-0 over Watford.
I 1975 var Erik med familien på ferie i London.
En dag var de på greyhoundløp på hjemmebanen til Watford, Vicarage Road.
Hjemme i Norge begynte han å følge med på fotballaget som da var i 4. divisjon.
Det har han gjort siden.
Sverre Myklebust (til venstre) er egentlig Middlesbrough-supporter, men er ofte med Erik til England på kamper.
Støtten hjalp dessverre ikke mot Cardiff den 3. februar.
Den 100. kampen som Erik har sett med Watford endte med tap.
Han anslår at han har sett omtrent like mange seire, uavgjorte og tap på sine 100 kamper.
Watford får en kjempesjanse til å ta ledelsen ved Yaser Asprilla, men Cardiff-keeper Jak Alnwich er akkurat først på ballen.
Mark McGuinnes (liggende) og Dimitros Goutas kan puste lettet ut.
Til våren blir Erik Brunes pensjonist, men fram til det vil Watford-trøya alltid være på under arbeidsantrekket på havna i Sandnes.
Det var neppe like streng kontroll da Erik var aktiv fotballspiller.
Han spilte blant annet 167 kamper for Stangeland FK og 301 kamper for Lura i 5. divisjon.
Først 41 år gammel la han fotballstøvlene på hylla.
Utenfor stadion er det en statue av Graham Taylor.
Han var manageren som løftet Watford mot toppen av engelsk fotball fra slutten av 1970-tallet.
– Jeg har aldri turt å regne på hvor mye penger jeg har brukt på å følge Watford, men ga meg selv lov til å bestille en ny tur hvis jeg fikk mer enn 35.000 kroner i lønn en måned, sier Brunes.
