Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss
Dugnad
I fjor sendte Kristin Sætre ut 40.000 kilometer med toalettpapir. Det tilsvarer en runde rundt jordkloden.
NØTTERØY:– Det varte ikke lenge før ryktene nådde andre korps, som også ville selge dopapir, så da ble selskapet startet, forteller Kristin Sætre.
Dugnaden.no ble startet opp i 2007 som et resultat av manglende inntjeningsmuligheter for et av de lokale korpsene på Nøtterøy.
Tidligere hadde korpset tjent godt på Røde Kors-automater, men grunnet fokus på spillegalskap, ble det stopp for den muligheten. Da trengte korpset nye inntekter.
Med kontakter hos en toalettpapir-produsent i Sverige ble det inngått en avtale om å selge toalettpapir.
Ideen er enkel. Dugnaden.no selger produkter til lag og foreninger som trenger inntekter for å kunne drive. Disse selger så produktene videre på dugnad til familie, venner og kjente, og forskjellen på innkjøpspris og salgspris går rett til laget eller foreningen.
I dag har Dugnaden AS både toalettpapir, tørkeruller, branntepper, tennposer (posevarianten av tennbriketter), førstehjelpsskrin og sokker i sortimentet.
– Toalett- og tørkepapir står nok for 70 prosent av omsetningen vår, forteller Sætre.
Med kalkulatoren regner hun ut at bare toalettpapiret de selger kunne rukket nesten rundt hele jordkloden ved ekvator. I 2023 gikk det nemlig ut drøyt 39.800 kilometer toalettpapir. Tar man med tørkepapir ble det solgt over 46.000 kilometer med papir fra lageret på Nøtterøy.
– Idrettsbevegelsen er den største kunden vår. Deretter følger skoler, korps og russ, forteller Sætre.
For en del år siden var de sju-åtte ansatte i bedriften. Nå er de kun to. Sætre er den eneste i full stilling.
– Jeg kommer fra korpsbevegelsen selv, og har jobbet her siden 2014, forteller hun.
Fem år senere gikk selskapet konkurs, men Nordkak i Østfold som driver i samme bransje mente Dugnaden.no var liv laga, kjøpte opp konkursboet og fortsatte driften.
– Vi klarer oss stort sett selv her på Nøtterøy, men det er jo en trygghet å ha et større konsern i ryggen, innrømmer hun.
Nylig fikk de to ansatte også tryggheten i tariffavtale.
– Mannen min har jobbet i fagforening i årevis, og han mente jeg burde prøve å få tariffavtale på jobben. Jeg har ikke tenkt på det før, men nå har jeg jo kommet opp i årene, så da bør man jo ha en avtale for å få AFP, sier 55-åringen.
Dermed ble det levert inn krav om tariffavtale etter grossistoverenskomsten.
– Vi har aldri hatt noen problemer, verken med lønn eller andre ting, så da jeg nevnte tariffavtale for arbeidsgiveren min, var svaret at vi bare skulle kjøre på. Det var ingen kamp her for å få det, sier hun fornøyd.
Fornøyd er hun også med jobben.
– Jeg synes jeg jobber for en god sak som gir lag og foreninger mulighet til å få inntekter. Det er helt topp å jobbe her. Det er variert og jeg får gjøre alt. Det er både lagerarbeid og kundekontakt. Jeg jobbet som frisør i 28 år, før jeg begynte her, så jeg liker å snakke med folk. Det får jeg også gjort her, smiler Kristin Sætre.