Jarle er blant de lavest lønte. Nå vil han ha hjelp av LO

Lønnsoppgjøret nærmer seg.

I år er det mellomoppgjør – der det bare forhandles om penger – og forventningene er at lønna skal strekke til litt mer enn i dag.

– Vi får krysse fingrene. Målet er å følge prisstigninga. Så håper vi at vi får litt over, så vi får en reell lønnsøkning, sier Jarle Seterslien.

Glassmesteren ved Magnor Glassverk jobber i et yrke som er lavtlønna. Da blir det viktig at lønna ikke blir mindre verdt.

Vanskelig å få noe lokalt

Ved hovedoppgjøret i fjor økte minstelønna til ansatte på tariffavtalen for glass og keramisk industri fra 186,50 til 201 kroner i timen.

Timelønna tilsvarer nå rundt 391.000 kroner i året.

– Fjorårets lønnsoppgjør var vel greit, mener jeg å huske. Det går brukbart her, men det er litt vanskelig å få ut noe lokalt, forteller Seterslien, som også har forståelse for at det er tøffere tider for bedriften.

Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker

Minstelønna i bransjen avtales sentralt mellom Norsk Industri og Forbundet Styrke.

Deretter skal bedriftene forhandle med de lokale klubbene.

– Det kan være vanskeligere å stå hardt på lønnskrav lokalt i bedriften, om du får høre at det kan gå utover jobben din og framtida til bedriften. Vi har det veldig fint her, og vi er veldig glad i arbeidsplassen vår. Da er det tøft å kreve mer, sier Seterslien.

Ifølge han er de derfor avhengige av at det sentrale tillegget er godt for å få lønnsøkning.

Magnor Glassverk hadde i 2023 et resultat før skatt på 27,4 millioner kroner, ifølge Proff.no.

Frykter ny politikk

Fremskrittspartiet har i det siste gjort det sylskarpt på meningsmålinger som høyresidas største parti.

Skulle det stå seg fram til høstens valg, kan det være Sylvi Listhaug som må samle et lag i ny regjering.

Arbeidslivspolitikken hun i skal styre på, er noe ulik dagens regjering. I partiets program for denne stortingsperioden står det blant annet at den sentrale potten ved lønnsforhandlinger skal gjøres mindre, for å øke potten lokalt.

– Grunnen til at vi har denne formuleringen i programmet er at vi mener det er sunt at man lokalt har en noe større fleksibilitet, slik at man på den måten kan hensynta lokale forhold og de enkelte bedriftenes bæreevne, skriver partiets parlamentariske leder, Hans Andreas Limi i en epost.

Det er en utvikling verken LO, Forbundet Styrke eller glassmesteren på Magnor ser lyst på.

– Hvis det dreies mot at større deler skal tas lokalt, framfor sentralt, tror jeg det er mange som ikke har så mye å hente. Det vil gå utover lønnsdannelsen til arbeiderne ute i bedriftene, sier Seterlien.

Det er vanlig at LO krever at de som jobber på tariffavtaler som har en lønn på under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, skal få et lavlønnstillegg. I 2024 var snittlønn 604.600 kroner i året. Det vil si at de på tariffavtaler der snittet er under 544.140 kroner skal få et slikt tillegg.

Glassmesteren tjener selv rundt 480.000 i året, med dagvakter fra halv åtte til fire. I tillegg jobber de én lørdag i måneden, som tas igjen med kortere fredager. Dermed har de ingen ulempe- eller turnustillegg.

– Du blir hengende etter når prisene stiger så mye som de gjør, så da er vi avhengige av gode oppgjør fra sentralt hold, understreker han.

Historisk storstreik

I 2023 endte mellomoppgjøret i en historisk streik. Det var første gang siden krigen at det ble konflikt i et mellomoppgjør, altså siden måten vi forhandler lønn på ble til. Det tok fire dager med storstreik før de ble enige – oppgjøret landa på en ramme på 5,2 prosent.

Ett av temaene LO og NHO ofte er uenige om, er hvor stor andel som skal tas lokalt og sentralt. Arbeidsgiverorganisasjonen vil at det skal gis mest gjennom lokale forhandlinger så det tilpasses situasjonen i bedriftene. De mener også handelskrig og nye tollmurer fra USA er argumenter for deres syn.

Leder i Norsk Industri, Harald Solberg, ønsker ikke kommentere hvilke fordeling mellom sentralt og lokalt de vil forhandle om i årets oppgjør.

– Generelt er vi opptatt av å sikre en innretning av oppgjøret slik at resultatet kan tilpasses situasjonen i den enkelte virksomhet. Derfor er vi opptatt av at størst mulig del av rammen overlates til lokale tillegg, skriver han i en e-post.

Arbeidstakerorganisasjonen mener på sin side at et godt sentralt tillegg er den beste måten å sikre mer lønn til alle, og den eneste måten de kan sørge for at lavtlønte får sin del.

– Det beste lavlønnstillegget til de som tjener minst er et godt generelt kronetillegg. Hvis vi løfter alle mye, så betyr det alltid mest for de som har minst, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik under LOs representantskapsmøte.

Siden 1990 har LO fått gjennomslag for et tillegg til de med lavest lønn. For to år siden var tillegget på 3 kroner i timen.

Barbro Auestad er en del av den valgte ledelsen i Forbundet Styrke. Hun mener en mindre pott i sentrale forhandlinger vil undergrave prinsippet om landsdekkende overenskomster med felles lønnsdannelse. Det er også kun sentralt de har streikerett.

– Å flytte deler av oppgjøret til forhandlinger der det ikke er streikerett vil være å svekke forhandlingsposisjon. Styrken i dagens modell er at vi henter ut lønnsøkning på bransjenivå, og så forhandles det etterpå lokalt med utgangspunkt i de fire kriterier, sier hun.

Partene i arbeidslivet er enige om å basere lokale forhandlinger om lønn på de fire kriteriene. De er bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikt og konkurranseevne.

Daglig leder i Homes Brands, som Magnor Glassverk er en del av, Odd Sverre Arnøy, skriver at de ikke har diskutert problemstillingen med fordeling mellom sentrale og lokale forhandlinger.

– Et håndverk som forsvinner

De ansatte glassarbeiderne på Magnor blåser kuler, karafler, glass og større fat. De bruker å være rundt 3–4 som blåser glass samtidig, men er totalt 8 glassblåsere.

Hvilke tittel du har, avhenger av hva og hvor stort du kan blåse.

En glassmester, som Seterslien er, kan blåse alt, helt opp til større fat. For å komme dit bruker man ofte minst 6 år.

– Det handler om hvilke anlegg du har for å blåse glass. Så tida det tar avhenger helt av hvor god du er, forteller glassmesteren.

Da han begynte ved Magnor for 32 år siden, var de rundt 30 glassblåsere i bedriften. I utlandet har man begynt å bruke maskiner i stedet for glassblåsere.

Seterslien er ikke veldig optimist på eget yrkes framtid:

– Glassblåsere er helt ute enkelte steder. Jeg synes det er katastrofe egentlig – det er et håndverk som forsvinner.