Dette er en sak fra
Nettverk
Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss
– Du får god flyt i arbeidet når du har egne folk til hver del av arbeidet, mener montør Elisabeth Engelsen.
Det er morgengry og sola gløtter fram mellom baugen på et stort oransje skip og en nokså gedigen firkanta kladeis som på flere kanter er dekket av stillaser.
Skipet står hos Aker Stord og heter Johan Castberg. Et 313 meter langt produksjonsskip som kom seilende som skrog fra Singapore våren 2021.
Nå begynner arbeidet for alvor å nærme seg ferdig, og arbeidere i kjeledresser av varierende fargevalører – dog stort sett oransje eller sort/gul – er inn og ut morgen og kveld.
Rundt omkring på Akers tomt ved Eldøyane jobbes det også med å produsere moduler som hører til andre prosjekter som foregår på tomta.
De ulike prosjektene har alle noe til felles: På både plattformer og skip skal det gå kilometer på kilometer med kabler til driftsstrøm, kommunikasjon og sensorer.
Disse kablene legges i kilometer på kilometer med kabelgater. Kabelgatene må monteres først. Aker på Stord har egne folk til det, kabelgatemontører.
– Det er bare Aker som har egne kabelgatefolk, som jeg vet om. Vi har spisskompetansen. Vi driver spesifikt med dette og vi vet hvordan det skal være, sier kabelgatemontør Elisabeth Engelsen.
Hun er utdannet aluminiumskonstruktør, og har fulgt både skipet og modulene over flere år.
– Vi begynner fra «scratch» og bygger opp så vi er i forkant av elektroarbeidet, sier hun mens vi går forbi skipet og i retning av noen moduler for å ta noen kabelgater i nærmere øyesyn.
Kabelgatemontørene kobler også opp annet utstyr, som tavler, koblingsbokser, gassdetektorer og høyttalere, legger hun til. Etterpå kan elektrikerne komme til ferdig dekket bord og koble sammen det hele med … kabler.
Engelsen stortrives med jobben.
– Det er veldig kjekt. Du gjør ikke det samme hver dag. Det er så mye forskjellig. Så er vi ofte med fra begynnelsen av prosjektet og helt til siste slutt. Du får være med på det meste, sier hun.
På vei mot modulene tar vi med oss Lena Marie Riggs, også hun kabelgatemontør, som for tiden er arbeidsleder for et team på rundt et dusin kabelgatemontører. Ved en av modulene har arbeidet kommet lang.
Det en konstruksjon på flatestørrelse med en medium-pluss stor enebolig. Opp etter veggene på utsiden i hver etasje er det flere rekker med kabelgater, lekkert montert, lina opp, straka veien, rett og i vater. Som E6 for kablet infrastruktur.
– Den type gater som er her ute, som ser ut som lange strekk, det går relativt fort. Først er det ingenting. Så begynner vi å lage krybbene som gatene henger i. Og så er det å lempe inn lengder, sier Riggs.
I forbindelse med akkurat dette prosjektet skrus krybbene fast i veggene og skinnene. Dette kabelgatesystemet er basert på standarddeler og kan sammenlignes med Lego. Plug’n’play, men med mulighet for improvisasjon og modifikasjon i tilfeller der kartet ikke stemmer helt med terrenget eller Lego-brikken rett og slett ikke passer som den skal.
Kabelkanaler kan i andre prosjekter måtte sveises. Og, som er hovedverneombud Erik Valen Sandstads personlige favoritt, i noen prosjekter brukes boltskyting som alternativ til innfesting.
Riggs tar oss med til toppetasjen. Der er det lagt til rette for rom der det skal stå teknisk utstyr. Innenfor lukkede dører ser det nå ut som berg- og dalbaner av kabelgater, som går både opp og ned og hit og dit. Det går også en del ventilasjonsrør.
På toppen av dette skal det komme gulv, og på det gulvet skal det stå utstyr, forklarer Riggs.
Vi drar ut av modulen i hallen og besøker en litt mindre modul et steinkast unna. Opp en stige her så er det skikkelig Super-Mario World-tendenser, for her er det jaggu mye rør og stenger man må åle seg rundt, over eller under for å komme seg fram.
Helt i andre enden, tidvis i knestående, tidvis på huk og tidvis limbodans-aktige arbeidsposisjoner – og jaggu har han også med seg en liten stige – finner vi kabelgatemontør Sigurd Bore i full sving med en tommestokk.
– Det blir jo litt trim i løpet av dagen, sier han og smiler.
Det finnes ingen egen norsk kabelgateutdanning, så bakgrunnen til montørene varierer, men fagutdanning er en rød tråd. Mange er typisk platearbeidere. Andre har kanskje bakgrunn fra elektro. Eller aluminiumkonstruktør, som Engelsen.
Miksen av eksperter på henholdsvis stål og strøm har sine fordeler, ifølge Sandstad, som selv gikk elektro på skolen, men som hoppet av utdanningen for heller å ta jobb som hjelpearbeider hos Aker.
De som er utdannet innen stål er naturlig nok veldig gode på metallkunnskap. Mens de som kan strøm sitter på god kunnskap om for eksempel bøyingsradus på kabler, som også vil være viktig for kabelgatemontasjen, påpeker han.
Kabelgatemontørene jobber ofte sammen med verftets elektrikere i starten av prosjektene.
– Du får god flyt i arbeidet når du har egne folk til hver del av arbeidet, mener Engelsen.
Alle organiserte er i EL og IT Forbundet og følger lønnsavtalen til elektrikerne, også kjent som LOK.
– Tidligere var Aker Elektro et eget firma. Så ble vi slått sammen med Aker, og da fikk vi valget om å fortsette i EL og IT eller å gå over til Fellesforbundet. Da valgte vi selvfølgelig å fortsette i EL og IT alle sammen, sier Engelsen.