– Vi skal oppføre oss ordentlig, men være bestemte og klare

– Rammen er en utopi, sier leder i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland, Atle Rasmussen, og ser ut over en fullsatt sal i Salem konferansesenter. Det var det lokalet som passet best da ledelsen i fagforeningen på kort varsel måtte finne lokaler som var stort nok til det første streikemøtet.

Allerede en god stund før streiken var et faktum søndag ettermiddag skjønte både ledelse og ansatte i fagforeningen at det gikk mot konflikt. Det er satt i gang et stort apparat for å kunne håndtere streiken, som i første omgang omfatter 389 EL og IT-medlemmer i fire elektrobedrifter i Bergen og en i Austevoll, samt 248 elektrikere på Stord, hvorav 220 på Aker Solutions.

Streik for kjøpekraft

250 streikende elektrikere var på plass i menighetssalen onsdag for for å få gode råd med på veien på det som kan bli en langvarig konflikt om kroner og øre i årets mellomoppgjør.

Det er 27 år siden sist elektrikerne i landets nest største by var i streik på sin egen tariffavtale og 23 år siden siste storstreik i LO.

Og det er første gang det er streik i et mellomoppgjør mellom NHO og LO. Stridens kjerne er hvor mye som er satt av til dem som har minst fra før.

– Vi leser mye i media om øl og potegullmangel. Men inntrykket som er skapt om denne streiken er feil, dette er en streik for økt kjøpekraft, sier Atle Ramussen.

Streik for lavtlønte

Også blant installasjonsbedriftene har det vært lite å hente lokalt de siste årene, men landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) er ingen lavtlønnsavtale. Den ligger godt over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det er først og fremst andre yrkesgrupper elektrikerne har tatt på seg gule streikevester for. Og slik må det være, mener Ramsussen.

– Her handler det om at det legges opp til at en stor del av rammen skal hentes ut i lokale forhandlinger. Det er det slett ikke alle som kan gjøre, som vi har sett eksempler på de siste dagene. Det betyr at strekket i laget øker, forskjellene øker og det er vi ikke tjent med. påpeker han.

En velfyllt streikekasse

Under en streik er det ingen lønn å få fra arbeidsgiver, men streikestøtte som kommer delvis fra forbundet, delvis fra fagforeningen og i noen tilfeller også fra klubbene, forteller organisasjonssekretær i fagforeningen, Øyvind Landsvik.

For EL og IT Forbundets del er den på 1.250 kroner dagen eller 6.250 kroner per uke. Den lokale streikestøtten som kommer i tillegg er for Vestlands del på 1.250 kroner, totalt 7500 kroner skattefritt.

– Streikekassen er velfyllt, det skal i alle fall ikke stå på pengene, poengterer Atle Rasmussen.

Streikestøtten blir utbetalt på bakgrunn av aktivitet. Det betyr oppmøteplikt til samlinger, markeringer og de streikevaktene man er satt opp på.

– Respektløse arbeidsgivere

Så langt i streiken har både medlemmene og klubbene oppført seg eksemplarisk.

– Det kan vi dessverre ikke si om arbeidsgiverne. Der har vi sett ganske respektløs opppførsel fra enkeltpersoner, uten at jeg skal nevne noen navn, sier Rasmussen.

Han er særlig opprørt over enkelte arbeidsgivere som har sendt folk ut på reiseoppdrag, men som ikke tar ansvar for sine egne ansatte.

– Vi ser at noen gir faen. De ansatte får beskjed om at de selv må betale for opphold, kost og losji og reise hjem. Det er uansvarlig, mener Rasmussen.

Lærlinger må på jobb

På spørsmål fra salen om hva som skjer med lærlingene sier Atle Rasmussen at de ikke tas ut i streik denne gangen.

– Det hadde vi gjort hvis det var en streik på landsoverenskomsten, men nå er det LO som driver streiken. Det kan dessverre føre til at de i noen tilfeller vil oppleve å bli presset til å gjøre arbeid de ikke skal utføre. En del bedrifter velger å permittere lærlingene og det er helt greit, sier han.

Uorganiserte som blir permittert og lærlinger må gå på Nav. Medlemmer, også lærlingmedlemmer, får streikestøtte, mens de som ikke er medlemmer får ingenting.

– Det er en av ulempene med å ikke være organisert, påpeker Rasmussen.

Frustrasjon offshore

Klubbleder i Aibel, Karsten Bøe, som leder 66 streikende medlemmer, forteller om stor frustrasjon offshore de første streikedagene.

– Der ser ingen faner og flagg. Vi opplever også at hovedverneombud er tatt ut i streik og kreative løsninger i forbindelse med det. Dette må vi være våkne på fremover, sier han.

Det er en situasjon fagforeningslederen har stor forståelse for.

– De sitter uvirksomme og venter på å komme hjem og opplever at streikebrytere kommer ut og overtar jobbene. Ja, det er vanskelig å stå med faner og flagg ute på plattform, sier Rasmussen.

Ikke balltre og knuste kneskåler

Men hvordan skal folk opptre som streikevakter? Er det balltre og knuste kneskåler på eventuelle streikebrytere, er et av spørsmålene som kommer fra salen.

– Vi skal oppføre oss ordentlig , men være bestemte og klare. Om det er uroganiserte eller streikebrytere som forsøker å gjøre jobbene våre, la dem beholde kneskålene, sier Rasmussen.

Han understreker at streikevaktene har fått beskjed om ikke å fysisk hindre noen å komme inn på arbeidsplassene.

Vafler og god stemning

Etter mønstringen onsdag formiddag besøkte Nettverk streikende medlemmer to andre steder i Bergen. Utenfor Bravidas kontor i Bergen havn sto Per Thunes, Frode Gjertsen og Bjørnar Nygård. Foreløpig sparsomt utstyrt med pamfletter, men i Bergenssola gikk det fint å stå i streikevest.

– De tillitsvalgte har vært flinke og vi fikk vaktlister allerede mandag. Jeg hører at Heidi (Lie - klubbleder i Bravida red. anm.) sov til sammen to timer søndag, så her har det vært god innsats i forberedelsene, sier Per Thunes.

Han var også med på streiken i 1996.

– Den gangen var det et litt annet klima med ledelsen. Nå er det roligere, sier han.

Bravida-gutta har også fått spørsmål fra folk om streiken, ikke minst da de sto utenfor kjøpesenteret på Vestkanten denne uka.

– Der ligger det to skoler og elevene kommer og er nysgjerrige. Tilbakemeldingene vi får er gode. De forstår kravene om mer i kronetillegg.

Alle tre sier de merker både renteøkninger, økte strømutgifter og avgifter.

– Vi har tatt to unger ut av SFO på grunn av økonomien, det blir over 6.000 i måneden, sier Frode Gjertsen.

De mener streiken handler om at folk med fysisk slitsomme yrker må oppleve at de får noe mer igjen for det enn de gjør i dag.

– Uten oss kunne ikke andre hatt de behagelige kontorjobbene sine.

Hos Caverion var vaffelpressa i full sving da vi kom til kontoret deres.

Sju mann med klubbleder Magnus Tveit Hamre i spissen sto utenfor inngangen og sørget for vafler til både medlemmer og andre som tok en tur innom. De er forberedt på at denne streiken nok kan ta tid.

Utvider streiken fredag

Fredag våkner Bergen opp til en utvidelse av streiken med 190 nye medlemmer i installasjon, pluss heis og energientreprenører.

Samme dag klokken 12 er det for øvrig markering på Torgalmenningen. Og i likhet med onsdag er det snakk om mønstring og obligatorisk fremmøte.