Blind miljøarbeider mister jobben i kriminalomsorgen

– Jeg vil bidra i samfunnet på en positiv måte, sier Philip Seiergren (40).

Selv om førerhunden Nicolay alltid er med, har han fortsatt et tydelig indre bilde av Oslo, byen sin.

– Philip drar med folk ut, han setter i gang ting som ingen andre gjør. Han får folk til å smile, sier «Petter», en av beboerne ved Sandaker overgangsbolig.

Han mener et tomrom venter når Philip Seiergren har hatt sin siste arbeidsdag. Etter to år som praktikant og tre år som midlertidig ansatt i 50 prosent stilling, er det over, noe som begrunnes med ansettelsesstopp i kriminalomsorgen.

Original søknad

Da han ble blind, mente Nav at uføretrygd var beste løsning. Nei takk, sa 25-årige Philip Seiergren. Han ville ha mer ut av livet, men kunne ikke fortsette i kokkeyrket. Han begynte derfor å lete etter et nytt fag å studere. Det ble en bachelorgrad i pedagogikk, et fag med mange muligheter.

Han skrev en større avsluttende oppgave om innsatte, og fulgte den opp med å sende åpne søknader til flere institusjoner i kriminalomsorgen.

Leder Lars Oluf Øster ved Sandaker overgangsbolig hadde aldri snakket med en blind person før, men ble interessert i originaliteten, og inviterte Seiergren til en uformell samtale. Nå roser Seiergren sjefen for at han turte å tenke nytt.

– Er det noen de innsatte ikke ønsker å skuffe, så er det Philip, forteller Øster.

Øster mener ansatte med funksjonshemminger, fordi de har andre typer erfaringer, kan være en god match med innsatte. Å være blind og jobbe i fengsel hadde trolig blitt vanskelig, men en åpen soningsanstalt kan passe utmerket.

Ny måte å leve på

Diabetes fratok Philip Seiergren synet i voksen alder. Sykdommen har ført til nyresvikt og at han i fjor måtte amputere et bein. Mange morgener er tunge, han vet hva det vil si å miste motivasjonen. Men livet er hardt for mange, sier Seiergren. Både for han og beboerne handler det om å lære nye måter å leve på.

– Til dem kan jeg ofte si at «jeg forstår», og det gjør jeg faktisk, forteller han, og holder rundt kaffekoppen,

Vi sitter på kafé i nærheten av Seiergrens jobb. Han har lært å sette pris på de små tingene i livet, sier han, småtteri som er lett å ta for gitt. Om denne væremåten kan smitte over på andre, blir han glad.

Gjøvik-Oslo

I overgangsboligen er det rolig, det er midt på dagen og flesteparten av beboerne er på jobb eller skole.

Seiergren jobber ettermiddager. Han har vært kontaktperson for flere, og bruker mye tid på samtaler. Senere har Seiergren også tatt en delutdanning i coaching.

Han er med brukere på bowling, trening, på leilighetsvisninger og instruerer i matlaging. Han låser opp og igjen dører. Administrative oppgaver er det andre som mestrer bedre og med kortere tidsbruk.

Så er det sykkeltreningen, den har tatt mye tid i vår. Før dette bladet gikk i trykken, gjennomførte Philip Seiergren og en innsatt rittet Gjøvik-Oslo på tandemsykkel.

– Du ser ikke om brukerne stikker av?

– Nei, men det kan de da like gjerne gjøre på dagtid, når de er på jobb. Stedet er basert på tillit, jeg har aldri opplevd at noen har prøvd seg, sier Philip Seiergren.

Siste dag

Seiergren har mottatt oppsigelsen i posten, 30. juni er det over.

At han blir sett på som en stor ressurs her, men samtidig ikke får fortsette, synes han er kjipt, og en smule «interessant». Han spør seg om ansatte høyere oppe i systemet egentlig vet hva han bidrar med.

Han mener det fortsatt er mye uvitenhet rundt funksjonshemminger. Arbeidsgivere ser heller problemer enn løsninger, og det er derfor vanskelig å få jobb.

Som han sier – også funksjonsfriske kan forsove seg og ha dårlige dager.

Philip Seiergren mottar stadig takketelefoner fra tidligere brukere, mange sier de ikke har gjort noe kriminelt siden de slapp ut. Leder Øster blir også ofte bedt om å hilse til Seiergren. En bedre attest enn dette kan vel noen knapt få.

– Jeg har god jobberfaring. Nå må jeg se framover, sier Philip Seiergren.

Forbundet jobber for løsning

– Det er forferdelig dumt at vi som statlig bedrift ikke klarer å holde på en ressurs som Seiergren, sier Per Olav Mobekk, leder i NFFs region øst.

Mobekk viser til stillingsannonser i offentlig sektor, der arbeidstakere med funksjonshemminger ofte oppfordres til å søke. Samtidig sier Mobekk at NFF nå forsøker å få omgjort Seiergrens oppsigelse.

Regionlederen mener saken er kjedelig for de øvrige ansatte ved Sandaker overgangsbolig, og ikke minst for Philip Seiergren selv.

– Verdien av hans arbeidsinnsats er høy. At Seiergren er blind, og jobber, er noe å vise beboerne som snart avslutter soning, mener Mobekk.

Ifølge Mobekk har forbundet dialog med assisterende regiondirektør i kriminalomsorgen om saken, som sier han er interessert i å finne en løsning, men at regionen ikke kan forplikte seg økonomisk.

14,5 millioner kroner skal spares i region øst i år, ifølge regjeringa. Per Olav Mobekk håper det nå vil være mulig å lage en juridisk bindende avtale med Nav om at Philip Seiergren skal få jobbe fast ved Sandaker overgangsbolig.

NFF: Innsparing bør ikke brukes som argument

NFF-leder Rita Bråten bekrefter at forbundet for kort tid siden sendte et brev til kriminalomsorgen i region øst, der de ber om at arbeidsforholdet med Philip Seiergren videreføres.

Forbundet mener det bør være mulig å gi Seiergren 50 prosent fast ansettelse og få til en avtale med Nav om lønnstilskudd. NFF peker samtidig på at den generelle ansettelsesstoppen i kriminalomsorgen, som skjer ut fra politisk ledelses ønske om effektivisering, ikke gjelder de som jobber opp mot domfelte. Innsparinger bør dermed ikke brukes som argument i denne saken, mener NFF.

Frifagbevegelse.no følger denne saken videre.