Statsoppgjøret

Fengselsansatte får nedslående melding foran lønnsoppgjøret

Staten varsler null friske lønnsmidler i årets oppgjør. NFF-leder Asle Aase svarer at grunnlønna må opp.

NØKTERNT: Det blir noe helt annet å forhandle et reelt nulloppgjør enn tidligere der de forhandlet om rammer på over tre prosent, ifølge NFF-leder Asle Aase.
NØKTERNT: Det blir noe helt annet å forhandle et reelt nulloppgjør enn tidligere der de forhandlet om rammer på over tre prosent, ifølge NFF-leder Asle Aase.
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Bunnskrapt, det er statens diagnose av forhandlingsrommet. Så hva er det å forvente av årets lønnsoppgjør for statsansatte? Selv om det er hovedoppgjør hvor det normalt forhandles om diverse goder og ordninger, vil det i koronaåret nesten bare handle om én ting, ifølge lederen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF): penger.

– Grunnlønna i kriminalomsorgen må opp, det er det medlemmene er opptatt av, sier Asle Aase.

Koronakrisen har ifølge fagforeningslederen synliggjort kriminalomsorgens kritisk viktige samfunnsoppdrag.

– Vi må ha ei grunnlønn som gjenspeiler den risikoen medlemmene våre tar ved å være på jobb. De har en jobb der de er nødt til å være til stede. Der de må håndtere smittefaren ansikt til ansikt.

LO Stat godtar ikke statens påstand om at pengesekken er tom

Utfordringen til fengselsbetjenter og ansatte i friomsorgen er lønnsrammene. NFF-medlemmene etterlyser bedre grunnlønn og raskere opptjening, som nå kan ta opptil 28 år å nå. De mener det går for tregt.

Lover lønnsvekst. Arbeidsgiversiden i staten legger opp til en lønnsvekst på 1,7 prosent, det samme som resultatet i konkurranseutsatte næringer, det såkalte frontfaget. Men denne veksten er ifølge staten tatt ut allerede, for det meste i form av et lønnsoverheng på 1,2 prosent. Dette er lønnsøkningen siden forrige oppgjør, som slår inn som lønnsøkning for hele 2020 sammenliknet med fjoråret. I tillegg gir fjorårets fjerning av tak på pensjonsopptjening utslag i år med 0,1 prosent.

Resten av lønnsøkningen kommer i form av lønnsglidning, som er lønnsøkning ved økte personlige tillegg eller ansiennitetsopprykk. Staten anslår det til 0,4 prosent.

LO Stat krever følgende:

• Reallønnsvekst for alle medlemmer

• Generell lønnsutjevning

• Å minske forskjellene mellom kvinners og menns lønn

• Å ivareta de lavest lønte arbeidstakerne

• At disponible midler i årets oppgjør gis som kronetillegg på hovedlønnstabellen

Dempede forventninger. Asle Aase følger oppgjøret vekselvis fra Statsansattes hus i Møllergata 10 i Oslo, og fra hjemmekontor i Telemark.

– Vi i NFF hadde ganske store ambisjoner for årets oppgjør. Men pandemien er en game changer. Jeg går inn i årets forhandlinger med dempede forventninger nå som verdensøkonomien er som den er. Det er kanskje ikke i år medlemmene våre får satt i gang den store rehabiliteringen av huset. Vi har lang tradisjon med å følge frontfaget og er lojale til den, sier NFF-lederen.

LO Stat krever at alle skal få mer å rutte med – i dag starter oppgjøret i staten

– Ansatte i kriminalomsorgen har alltid vært ekstremt gode til å tilpasse seg. Før hadde man noen goder som statsansatt. Man var aldri lønnsledende, men hadde goder som særaldersgrenser og tilgang til gunstige lån i Statens pensjonskasse. Nå som det settes press på godene, forventer våre medlemmer at grunnlønna heves.

Forhandlingsleder i LO Stat, Egil André Aas, sier han ikke godtar statens påstand om null forhandlingsrom. Statsansatte har vært satt på harde prøver siste halvåret, det mener Aas må gi uttelling i form av sentrale tillegg.

– NFFs medlemmer og ansatte i kriminalomsorgen har sammen med andre offentlige ansatte vært i en utrolig krevende situasjon og det er rett og rimelig at de faktisk får et generelt tillegg i år også, sier Asle Aase.

Powered by Labrador CMS