Dette er en sak fra
NJF-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
Les mer fra oss
Jernbane
På sensommeren gikk det et jordras ved Levanger. Med nok en stengt strekning måtte jernbaneselskapene finne nye løsninger. Raskt.
Da leirraset gikk tidligere i høst sto deler av materiellet til SJ Norge og CargoNet nord for raset. Det var bra, for da kunne noe av trafikken opprettholdes.
Dessverre lå det an til å være en kortvarig glede. For det finnes ingen verksted som kan utføre vedlikehold nord for raset.
Nylig ble det klart at Jernbanedirektoratet har bestemt at det skal bygges et nytt midlertidig verksted i Bodø for vedlikehold av togene.
Direktoratet og SJ Norge arbeider med å ferdigstille de nødvendige avtalene, og verkstedet vil bli bygget og stå klart i løpet av en tre måneders tid.
I mellomtiden har Mantena etablert et midlertidig verksted i lokomotivstallen Bodø. Nødløsningen er så vidt oppe og går.
De fem verkstedarbeiderne oppdager hele tiden noe nytt de mangler, og de lokale verkstedbutikkene blir flittig brukt. Veldig gamle løsninger blir brukt – nye løsninger blir funnet opp.
– Det tar ikke dobbelt så lang tid. Jeg bruker mye lengre tid enn det.
Mekaniker Svein Lien svinger seg ut døra fra konteineren, går ned gardintrappa og tar med seg toliterskanna med olje.
Det var siste tur etter olje, så nå kan han ta med seg gardintrappa. Den trenger han til neste oppgave.
– Vanligvis fyller vi olje fra en slange. Men vi får nå vedlikeholdt togene på denne måten og, småler Lien.
Ting tar lengre tid i lokomotivstallen i Bodø. Skrittelleren på klokka viser mye mer enn den bruker å gjøre.
– Om noen dager kommer de for å montere mer lys i taket. Det blir bra, slår Lien fast.
Enn så lenge er det kun lokaltogsettene til SJ Norge og lokomotivene til CargoNet som blir vedlikeholdt.
Verkstedarbeiderne bytter på å ta en uke om gangen i Bodø.
Enn så lenge prøver Lien og de andre verkstedarbeiderne i Bodø å holde skinnehjulene i gang. Inne i det kombinerte kontoret og kantina – to seterader inne i 93-togsettet, planlegges det siste arbeidet før toget kan sendes ut.
Togelektriker Viktor Pedersen og Lien skal sjekke kjølevesken på ventilasjonsanlegget. Deretter skal toget inn i vaskehallen.
For anledningen to trøndere med vaskekost og brannslange.
– Det er ikke ofte man ser en togelektriker vaske frontruta på toget med en kost, smiler Pedersen.
– Vi må få kjøpt vaskemiddel. Vindusspyleveske rengjør ikke godt nok, legger Lien til.
To spor bortenfor står mekanikerne Halvard Antonsen og Stian Smestad sammen med togelektriker Thomas Leraand og ser rådville på hverandre. Også de har konteinerutfordringer. Reservedelene de har står på en pall bak andre tunge paller. Ikke har de en truck, og hadde de hatt det hadde det ikke hjulpet. Konteineren står som tidligere skrevet på halvannen meter høye føtter. Ingen truck kan fly.
– Vi får se om det er noen som kan hjelpe oss. Fram til da får vi gjøre noe annet. Det er heldigvis flere ting som skal vedlikeholdes, sier Antonsen.
De første dagene i Bodø har de vært prisgitt hjelp fra folk utenfor Mantena. Selv om Verkstedbedriften har planlagt så godt det lar seg gjøre, tar det tid å frakte reservedeler og verktøy. Og det er ikke lett å ha den fulle oversikten når noe nytt skal etableres i løpet av noen få dager.
– Heldigvis har de lokale bedriftene og butikkene godt utvalg og flinke folk. Vi har fått tak i mye av det vi har vært i beit for, sier Antonsen.