Dette er en sak fra
NNN-arbeideren
Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.
Les mer fra oss
I Tromsø har det blitt tradisjon at sola gjenkomst skal feires med berlinerboller. Omdøpt til solboller, vel å merke.
– Det er helt forferdelig med mørketida. Du blir jo litt depressiv og mister energi. I alle fall er det sånn for meg. Men det snur når lyset og sola kommer tilbake, smiler Lone Sivertsen.
Selv tilbringer bakeren store deler av soldagen med å bringe glede til andres solfeiring.
For tusenvis av berlinerboller skal fylles med bringebærfyll eller vaniljekrem. Eller bare sukres.
De tre variantene teller til sammen 35.000 produserte på Bakehuset Tromsø.
Det kan bli lange dager, men samtidig et hyggelig avbrekk fra hverdagen i bakeriet.
– Det blir litt dugnadsånd i produksjonen med ekstra innsats for å få alt gjort, sier produksjonssjef Eigil Moe Johansen til NNN-arbeideren, som er der dagen før dagen.
For selve dagen er 21. januar. Da er det årets første solgløtt i Tromsø sentrum.
Der har det lenge vært tradisjon med boller på soldagen. Men ifølge usikre rykter er det Bakehuset som har snikinnført berlinerbollen som fast inventar i tromsøværingenes solfeiring.
På egen nettside fortelles det om solboller helt tilbake på 70-tallet – og gjerne enda tidligere.
Men ingen vet nøyaktig når smultverket berlinerbollen tok over solfeiringa.
Men ifølge samme rykter er berlinerbollen i ferd med å ese ut over hele nordfylkene. Feiringen skjer til ulike datoer – alt etter når sola vender tilbake lokalt.
Og er man taktisk anlagt, så kan man få feira soldagen flere dager.
– Jeg får sola 26. januar på huset, så vi bruker å ha en egen feiring da, forteller Johansen.
Lone Sivertsen er opprinnelig fra Honningsvåg i Finnmark. Og berlinerbollene når stadig lenger nord.
– Jeg ser det særlig på Facebook, at flere har tatt berlinerbollen inn i solfeiringa. Men det er ikke like populært som i Tromsø helt ennå, sier hun.
Noe søtt til solgløtt må jo være på sin plass etter ukevis med mørke. Men det skal godt gjøres å slå rekorden til produksjonssjefen sjøl.
– En gang spiste han to brett! 40 boller! gliser en kollega som rusler forbi.
Det viser seg å være god, gammeldags nordnorsk lyving.
– Langt unna sannheten. Maks 15. Kanskje ett brett, da. Men ikke mer! smiler Eigil Moe Johansen.