Frokosten kom til Norge som ugress og dyrefôr

«Jeg er havren, jeg har bjeller på» har vi nynnet oss gjennom barndommen, med varierende hell.

Den danske (ja, den er dansk) sangen er en hyllest til denne værharde kornsorten.

Havren kan spores tilbake til vikingtida her til lands. Trolig kom den hit som ugress, og ble gjerne brukt til hestefôr.

Navnet havre kommer sågar av norrøne hafr, og betyr bukk; altså bukkefôr.

I dag er havregryn og havregraut blitt en del av norsk matkultur.

Bedre produkt

Dagens havregryn er nøye prosessert. Den er nemlig varmet opp til nesten hunder grader i løpet av prosessen.

Dermed harskner ikke fettet. Lar NNN-arbeideren seg forklare av Jan Erik Sagbakken operatør på Lantmännens mølle i Moss.

Her produseres den klassiske Axa Bjørn-posen. I mengder. Året rundt.

– Først renses det, så vi får vekk strå eventuelt småstein. Så er det skalling, hvor vi skiller ut grynet fra skallet. Deretter varmer vi det i en prosess vi kaller darre, som gir god smak og god holdbarhet. Så presser vi kornet flatt, forklarer Sagbakken.

Hele prosessen tar nok 5–7 timer, anslår operatøren.

Store gryn til de treningsglade

Med mindre det er glutenfritt. For selv om havre er glutenfritt i seg selv, så produseres det litt annerledes i den glutenfrie varianten, som dropper «darre»-delen. Derfor smaker det også litt annerledes.

Og så er det jo idrettsfolkene, da.

– De vil helst ha pakken med store havregryn. Det tar litt lengre tid å bryte ned, så det metter litt lenger, forklarer Silje Marie Aarum.

Arbeid i arv

Skiftlederen – med fagbrev – har vært her i 15 år.

Småtterier sammenlignet med Jan-Erik, som har jobba her i 22 år, og mer eller mindre arvet arbeidsplassen fra faren.

– Det er flere av dem. Vi har faktisk enda en Jan-Erik med en far som jobba her, smiler skiftleder Aarum.

Som sammen med de andre vi møter på vår omvisning sier at mølla er et fint sted å jobbe.

Men det klart; litt høyere lønn hadde ikke vært fælt.

Mølleribransjen er generelt sett kjent for å ha blant de høyeste lønningene i næringsmiddelindustrien, men på mølla i Moss liker ledelsen å sammenligna seg med resten av bransjen framfor resten av møllene. Og da blir lønna litt lavere enn hos Felleskjøpet, forklarer klubbnestleder Robin Busch.

118 år

Og Busch og co. burde sånn sett ha gode forhandlingskort på hånda.

For på samme måte som arbeidsplassene går i arv, så gjør norske matvaner det også. Om dine foreldre hadde Axa-pakken i kjøkkenskapet, så er sjansen stor for at også du har det.

Sånn er det i heimen til denne journalisten. (Men hysj! Ikke avslør at pappa sukrer egen skål bitte litt. Det er hemmelig! Barna må sukre med banan.)

Og det er ikke umulig at Axa-produktet sto på matbordet helt tilbake til tipp-tipp-oldefar.

For mølla i Moss har stått der siden 1891, og merkevaren BJØRN Havregryn ble registrert helt tilbake i 1907.

Og fortsatt er de størst i markedet, selv om flere har kommet til de senere årene.

– Litt konkurranse har vi bare godt av, det tåler vi, mener Busch.

Mest mulig norsk

Møllerne i Moss vil bruke mest mulig norsk havre – selv om de er eid av Lantmännen, svenskenes svar på Felleskjøpet.

Men da må kvaliteten være god nok. Som enkelt forklart betyr tungt og tørt nok korn, forklarer Busch.

– Noen bønder jubler med lappen, «jeg fikk mat!» om det står MAT framfor FÔR som svar på kvalitetsprøven vi tar her, sier hun.

Kanskje litt på grunn av at de får bedre betalt, så klart. Men yrkesstolte bønder vil jo aller helst produsere mat.

På samme måte som mølla i Moss helst vil bruke norsk korn.

– Vi bruker NYT NORGE-merket så fort vi kan, det er kult og viktig for oss. Nå er det heldigvis innhøsting og høysesong for oss, så da håper vi på mest mulig NYT NORGE-merker utover høsten.