Nortura-varsler anker til Høyesterett igjen: – Jeg vil ha jobben tilbake

Cato Ervall har allerede vunnet en historisk rettssak for varslervernet i Høyesterett. Seieren der sendte saken tilbake til lagmannsretten, der han igjen vant over arbeidsgiveren Nortura.

Men på ett punkt dømte lagmannsretten til fordel for arbeidsgiveren. Det medfører at han ikke får tilbake sin gamle stilling i bedriften.

Derfor anker han igjen til Høyesterett.

– Jeg vil ha den gamle stillingen min tilbake. På den gamle avdelinga orker jeg å stå lenger i jobben enn på min nye, sa Ervall til NNN-arbeideren etter seieren i lagmannsretten.

Arbeidsmiljøloven under lupen

Å få en anke inn i Høyesterett er et trangt nåløye. Sakene som tas opp må i utgangspunktet ha en betydning for flere enn den ene.

Forrige runde i Ervall-saken handlet det om hvor lista ligger for et varsel i arbeidslivet, og da særlig for tillitsvalgte. Mye av argumentasjonen fra Ervalls side var at lovgiverne ønsker trygge forhold for varslere.

Også denne anken handler om deler av arbeidsmiljølovens regulering av varsling og varslervern. Men denne gangen handler det om det neste leddet i loven: Forbud mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver.

Årsak virkning

Ervall vant fram i lagmannsretten om at arbeidsgiveren hadde brutt loven om gjengjeldelse etter varsling – altså hadde Nortura på ulike måter straffet Ervall – ved to av tre punkt.

Det siste punktet handler omplasseringen av Ervall til en annen avdeling. Omplasseringen var begrunnet i flere forhold, og lagmannsretten mente derfor at dette ikke var en gjengjeldelse.

Nortura fikk lagmannsretten med på at «varselet må være en nødvendig betingelse for den ugunstige handlingen» for at det skal være snakk om gjengjeldelse.

Videre står det i dommen fra lagmannsretten:

«Det er ikke nok for gjengjeldelse at arbeidsgiver har vektlagt varselet, så lenge den ugunstige handlingen uansett ville ha skjedd av andre grunner.»

Dette er en nøkkelsetning for anken til Ervall. LO-advokaten tolker nemlig loven motsatt: Det at varselet i det hele tatt er med i vurderinga om omplassering, gjør at omplasseringa er en gjengjeldelse.

Frykter kjølnende effekt

Det at arbeidsgiver får lov til å vektlegge varselet, men at det ikke kan være tungen på vektskålen, mener advokat Jan Arild Vikan vil kunne oppleves som merkelig for varslere.

LO-advokaten mener lagmannsrettens tolkning av loven kan skremme varslere i framtida. Noe som vil stride med intensjonen til lovgiverne om varsling: Staten ønsker i utgangspunktet at det skal være svært høyt under taket for varslere, fordi den mener både arbeidslivets parter og samfunnet som helhet tjener på dette.

Dommen i lagmannsretten kan skape usikkerhet blant potensielle varslere, og dermed skremme dem fra å varsle. Da vil ikke varslingsregelverket virke maksimalt effektivt, mener Vikan.

– Vi er redd dommen kan føre til at det ikke varsles om alvorlige forhold. Da tar man brodden av hele varslingsinstituttet, sier Vikan til NNN-arbeideren.

Vikan viser også til EU-lovgivning, der man på dette punktet er tydeligere på at varsel ikke kan vektlegges.

– Vi ser ingen god grunn til at vi i Norge, som ellers har et regelverk for varsling som er vidt, skal ha en snevrere tolkning på dette området enn man har i EU, sier Vikan.

Anken leveres til Høyesterett i løpet av sommeren. Etter det ventes svar fra ankeutvalget i løpet av september. Om saken tas inn, vil saken trolig først bli behandlet i Høyesterett tidlig 2025.