Sentrale tillegg sentralt for mat- og drikkearbeidere: – Mange får ikke ut noe lønnsøkning lokalt

Mandag startet forhandlingene mellom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og NHO Mat og Drikke om tariffavtalen med det nokså generelle navnet «Mat- og drikkevareindustrien».

Den omfatter alt fra tomatsuppene til Toro og fiskebollene fra Vesteraalens, fra pommes frites-produsenten Hoff til saftprodusenten Lerum.

Drøyt 1000 ansatte fordelt på cirka 45 bedrifter omfattes av oppgjøret. Et oppgjør der målet til NNNs forhandlingsdelegasjon først og fremst er, vel, penger.

– Det er det største kravet i år. Og vi har med oss et klart mandat fra tariffkonferansen om at vi skal få ut mest mulig gjennom de sentrale forhandlingene, sier forbundssekretær Tove Berit Berg til NNN-arbeideren.

Store lokale forskjeller

Det er nemlig ikke bare type arbeid på overenskomsten som varierer. Det gjør også viljen til å forhandle lokalt. Dermed er det mange på sikt som sakker akterut rent lønnsmessig.

– Vi fikk inn 22 protokoller for lokale lønnsforhandlinger i fjor. Og blant dem var det flere som ikke fikk ut noe eller veldig lite lokalt. Så i år krever vi at mer av den økonomiske rammen tas sentralt, men det er krevende å treffe riktig når det er såpass store forskjeller, fortsetter Berg.

Også kjøttindustrien prioriterte å hente ut mer gjennom de sentrale forhandlingene i år.

«Utgående effekt»

For å sikre at alle løftes, så er det ett sentralt begrep i forhandlingene mellom NNN og NHO Mat og Drikke: Nemlig «utgående effekt». Uten dette begrepet kan tilleggene «spise opp» lokale tillegg.

I verste fall kan det ene begrepet sende oppgjør til Riksmekleren. Men først er det satt av to dager til forhandlinger.

– Vi må løfte de i bånn, så dette er viktig for oss, understreker Berg.