Advarer: Kan åpne for «spionjakt» på ansatte

– Dette åpner for at arbeidsgiveren i verste fall kan behandle ansatte som spioner.

Det sier Yngvild Storli til NTL-magasinet. Hun er styremedlem i Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Vil skrote veileder

Storli har deltatt i en arbeidsgruppe som har sett på et utkast til veileder om såkalt personellsikkerhet i universitets- og høyskolesektoren. Arbeidsgruppen besto av styremedlemmer i NTL UiO.

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og sikresiden.no som har laget utkastet til veileder.

De tre fagforeningene NTL, Forskerforbundet og Tekna krever at utkastet blir trukket tilbake. Det skriver de i et felles høringssvar.

Reagerer på krav til ansatte

Fagforeningene reagerer på blant annet dette:

Veilederen åpner for at arbeidsgivere kan stille krav om «personlig sikkerhetsmessig egnethet» ved ansettelser.

Begrepet handler om søkerens «pålitelighet, lojalitet og dømmekraft».

Yngvild Storli utdyper kritikken:

– Denne veilederen er så uklar at den åpner for svært skjønnsmessige vurderinger. Det står lite om hvilke stillinger dette egentlig skal gjelde for, og hva man konkret prøver å beskytte seg mot, sier hun.

Hun reagerer også på at veilederen åpner for at institusjonene selv kan avgjøre hvilke stillinger som skal omfattes av slike vurderinger.

– Hvis dette handler om stillinger som krever sikkerhetsklarering, finnes det allerede et system for det. Vi har Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Men denne veilederen går langt utover stillinger som krever sikkerhetsklarering, mener Storli.

– Vi lever i urolige tider. Er det ikke bra at direktoratet er opptatt av sikkerhet?

– Vi ser behovet for en veileder. Det er et godt initiativ. Men vi tilhører jo en sektor der samfunnsoppdraget er å drive med åpen forskning og samarbeid med andre land. For å få til det må vi ha akademisk frihet og ytringsfrihet. 

Frykter «mistillitskultur»

Et annet punkt fagforeningene reagerer på, handler om oppfølging av ansatte.

I forslaget heter det at ledere bør kjenne til sårbarheter hos medarbeidere som kan utnyttes av andre, og at forhold som «uttalt misnøye», økonomiske problemer, rusproblemer, livskriser og samarbeidsutfordringer kan være forhold som bør følges opp.

– Dette kan bidra til en mistillit- og mistenksomhetskultur, sier Storli.

Hun peker på at mange ansatte i sektoren deltar aktivt i offentlig debatt.

– Hvis kritiske ytringer eller anklager om misnøye kan bli noe ledelsen skal vurdere som en utfordring for sikkerheten, er det problematisk.

Tilknytning til land

Fagforeningene reagerer også på veilederens anbefaling om å vurdere søkernes tilknytning til land.

Veilederen beskriver dette som et tiltak for å håndtere risiko for blant annet kunnskapsspionasje og påvirkning fra fremmede stater.

Storli frykter at dette kan føre til vilkårlige vurderinger.

– Vi mener kvalifikasjonene skal være avgjørende. Ikke vurderinger av hvor folk kommer fra eller hvilke land de er knyttet til.

Hun understreker at hun ikke vil spekulere i hvilke land som eventuelt kan bli oppfattet som problematiske.

– Men når kriteriene er uklare, åpner det for at ulike enheter kan gjøre svært forskjellige vurderinger.

Vil skrote veilederen

Storli mener veilederen bygger på et premiss om at ansatte først og fremst er en risiko. 

– Universitets- og høyskolesektoren bygger på akademisk frihet, åpen forskning og internasjonalt samarbeid. Det perspektivet er altfor svakt til stede i dette dokumentet, sier hun.

Styret ved NTL UiO mener veilederen bør trekkes tilbake.  De vil ha en ny, men vil at HK-dir skal involvere sektoren først.

– Slik veilederen er nå, risikerer man at ansatte blir behandlet som en sikkerhetsrisiko og møtt med mistenksomhet i stedet for tillit, sier Yngvild Storli.

Vil ikke kommentere

HK-dir er kjent med kritikken som kommer fram i artikkelen.  De ønsket først ikke å kommentere saken før fristen for å sende inn høringssvar gikk ut 15. september. To dager senere skriver Ragnhild Tungesvik, divisjonsdirektør for høyere utdanning og forskning, dette:

Det har kommet inn 22 høringssvar, og mange av dem er ganske omfattende. Vi vil derfor trenge noe tid til å få oversikt over og vurdere alle innspill og tilbakemeldinger. Det vi kan si allerede nå, er at høringssvarene blir nyttige i det videre arbeidet med veilederen.