Mener «svart» ikke bør brukes om det negative

– Svart bør ikke brukes om det negative.

Det skriver NTL Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Bakgrunnen er denne:

Det skal være landsmøte i Norsk Tjenestemannslag (NTL) i begynnelsen av november. NTL er et forbund i LO-familien, med rundt 60 000 medlemmer.

Ett av forslagene til landsmøtet kommer altså fra NTL i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Fagforeningen foreslår å fjerne begrepet «svart økonomi» i det nye prinsipp- og handlingsprogrammet til Norsk Tjenestemannslag.

Forslaget får tommel ned av landsstyret i NTL.

– Svart økonomi er et innarbeidet uttrykk, skriver landsstyret.

Vil endre språkbruken

NTL IMDi ønsker at uttrykket «skyggeøkonomi» skal brukes i stedet for «svart økonomi».

Ashna Sablagi, leder for NTL i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), understreker at hensikten med forslaget er å få i gang en diskusjon om språkbruk.

– Man bør være nøye med språkbruken, i den tiden vi lever i nå. Man må være nyansert når man velger ord som kan være krenkende. Det er en del ord og uttrykk som har vært akseptert å bruke tidligere, men samfunnet har forandret seg. Da må man tilpasse seg de endringene, sier han til NTL-magasinet.

Tillitsvalgt Sablagi viser til at NTL selv diskuterer navnespørsmål.

– I NTL er det en diskusjon om navnet på forbundet. «Norsk Tjenestemannslag» er ikke kjønnsnøytralt.

Han mener det er viktig å diskutere språkbruk som kan oppleves ekskluderende.

– Det er viktig at man tør å adressere sånne utfordringer. Et sted må man begynne.

Kaller forslaget en avsporing

Bjørn Ove Hersdal, landsstyremedlem i NTL og lokalpolitiker for Rødt, mener uttrykket «svart økonomi» ikke har noe med rasisme å gjøre.

– Jeg jobber i Skatteetaten. Jeg sier «svart økonomi» uten å mene noe krenkende med det. Jeg er i England akkurat nå, og her har jeg en svart kompis. Jeg omtaler ham som «black» uten at jeg legger noe negativt i det. Jeg blir omtalt som «hvit». Det er helt greit for oss begge.

Hersdal mener betydningen ligger i måten ordene brukes på.

– Når vi i Skatteetaten sier «svart økonomi» har det ingenting med rasisme å gjøre. 

Han mener forslaget bommer.

– Det har aldri slått meg at «svart økonomi» er galt å si. Forslaget fra NTL IMDi er en avsporing.

Uri: Har ingenting med hudfarge å gjøre

Språkprofessor og forfatter Helene Uri er ikke overbevist om at det er behov for å endre begrepet.

– Alle språkbrukere bør være varsomme og velge ord som ikke sårer. Men her synes jeg vi har importert nok en unødig bekymring fra USA, sier Uri til NTL-magasinet.

Hun viser til en debatt i engelskspråklige land om hvorvidt «black economy» bør erstattes av «shadow economy».

– At vi bruker «svart», og «black», i dette uttrykket har ingenting med noens hudfarge å gjøre. Økonomien er svart fordi den er lyssky, foregår utenfor det vi ser, altså i mørket, sier hun.

Advarer mot å gå for langt

Uri holder selv foredrag om språk og makt og mener det er positivt at språkbrukere ønsker å vise hensyn. Men hun advarer mot å lete etter problemer der de ikke finnes.

– Alle språk inneholder ord som kan tolkes som problematiske. Er det diskriminerende at «blåøyd» betyr naiv? Kan ikke folk med brune øyne like gjerne være naive?

Tillitsvalgt Ashna Sablagi i NTL er ikke enig i at slike diskusjoner er unødvendige.

– Jeg syns vi generelt skal være forsiktige med ordbruk som virker splittende. Også «blåøyd». Det går begge veier, svarer han.

Helene Uri mener innsatsen heller bør rettes mot ord og uttrykk som faktisk er rasistiske.

– Det er prisverdig at vi ønsker å ta hensyn til våre medmennesker, men vi bør begrense oss til ord og uttrykk som virkelig er rasistiske. Dem er det dessverre nok av, sier Uri.

Og med et glimt i øyet legger hun til:

– For å holde oss til det økonomiske feltet: Svarte tall er jo noe vi ønsker oss.