Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

– Vi var ikke forberedt. Denne omorganiseringa kom brått, sier tillitsvalgt Astri Elisabet Pestalozzi i Kompetanse Norge.

I begynnelsen av februar fikk Pestalozzi og nærmere 900 ansatte i offentlige virksomheter som forvalter høyere utdanning, beskjed om at de skulle omorganiseres.

Kunnskapsdepartementet viste blant annet til overlappende oppgaver og ansvarsområder, for mange direktorat i tillegg til uklarheter i oppgavefordeling. Man ønsker derfor å etablere et nytt, stort direktorat for høyere utdanning og kompetanse og et tjenesteleveranseorgan for kunnskapssektoren (se detaljene i bunnen av saken).

– Tilbakemeldingene vi får er helt tydelige på at det er behov for å rydde opp i systemet. Det nye direktoratet vil spille en stor rolle for å nå nye mål om kvalitet, kapasitet og tilgjengeliggjøring av utdanningssystemet vårt, skriver Henrik Asheim (H), forsknings- og høyere utdanningsminister.

Mange av de ansatte, som går en uviss framtid i møte, er medlem i Norsk Tjenestemannslag (NTL). De jobber blant annet i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) og Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Pestalozzi i Kompetanse Norge er enig i at en ny organisering kan føre til gevinster og positive synergier, men hun kjenner seg ikke igjen regjeringens påstander om overlappende ansvarsoppgaver.

– Uansett hvordan du organiserer, vil alltid noen oppgaver være i et mellomrom, og en må samhandle, sier hun.

Fikk du med deg denne? Omorganisering, nedbemanning og permitteringer kan gi langvarig psykisk knekk, sier forsker

Reagerer på timingen

Det er ingen krisestemning i Kompetanse Norge, forteller Pestalozzi, men hun er litt bekymra for at det nye direktoratet kan bli veldig stort og byråkratisk.

– Det kan gjøre at det blir lang vei til toppen, vanskelig å snu seg raskt og jobbe med utviklingsarbeid.

Pestalozzi – og flere NTL-magasinet har snakket med – reagerer også på farten.

– Vi har det travelt siden en midlertidig omorganisering skal være på plass innen 1. juli.

Hjemmekontor byr også på problemer.

– Det er veldig vanskelig å smelte sammen ulike kulturer når vi ikke kan møtes fysisk. Det er viktig å jobbe med kultur for å få til en vellykket omorganisering.

Hun mener at mandatet for omorganiseringa primært handler om høyere utdanning og fagskoler.

– Kompetanse Norge jobber for alle voksne som trenger å styrke grunnleggende ferdigheter. Det er ikke tydelig kommunisert utad at denne omorganiseringa skal ivareta hele bredden.

Reformerer domstolene: Ansatte i domstolene har fire måneder på seg for omstilling: – Nå er vi så slitne at vi knapt har mer å gi

Oppgitt over tempoet

På hjemmekontor på Råholt i Viken er tillitsvalgt Helen Bråten i Nokut enig med Pestalozzi.

– Ansatte er oppgitte over tempoet.

Bråten er ikke imot at det ryddes i statlig styring og struktur, men hun misliker premissene.

– Det mest åpenbare er arbeidssituasjonen for de ansatte. Vi omorganiserer fra hjemmekontor i en pandemi og krise, uten å vite helt hvorfor. I tillegg har vi bare fem måneder på oss.

Nokut splittes. Deler av de ansatte flyttes til det nye direktoratet mens andre blir igjen i Nokut, som skal rendyrkes som et tilsyns- og akkrediteringsorgan.

– Mange ansatte er veldig usikre. Hva betyr omorganiseringa for egne oppgaver og lønn? Departementet har sagt at ingen skal bli sagt opp, men arbeidstakere i Nokut vet ikke hva framtida bringer.

– Det nye direktoratet skal ha hovedkontor i Bergen. Tromsø skal prioriteres. Hva betyr det for oss?

Bråten synes det er rart å gjennomføre en så omfattende omorganisering midt i en pandemi. Alle de vanlige arbeidsoppgavene videreføres samtidig som omorganiseringa fører til merarbeid.

– Ansatte presterer allerede mye i en vanskelig jobbsituasjon. Det gir ledelsen og departementet et enda tyngre ansvar med å ta vare på medarbeiderne.

Hun lurer på hvilke arbeidsoppgaver hun og kollegene kan nedprioritere. Å være tillitsvalgt byr også på utfordringer.

– Jeg prøver å få oversikt og være til stede der avgjørelser bli tatt. Vi har i utgangspunktet et godt samarbeid med ledelsen i departementet og Nokut, men prosessen tvinger dem til å ta kjappe beslutninger uten forankring.

En dårlig idé

Også tillitsvalgt Esther Mørk i Unit synes Kunnskapsdepartementet har satt for korte tidsfrister. Hun minner om at departementet gjennomgikk alle underliggende organ og omorganiserte fra 2014 til 2017.

– Dette kom som en bombe 4. februar. Dagen før viste vi ingenting. Folk reagerer på hastigheten. I forrige runde brukte de tre-fire år på den nye strukturen.

– Min personlige mening er at dette er politikk. Det skal gjennomføres før valget. Jeg tror politikerne vil sette sitt merke på fagfeltet.

I Unit er det 200 ansatte. En viktig oppgave for virksomheten er studentopptak til universitet og høgskoler, såkalt samordna opptak, hvor det jobber mange NTL-medlemmer. Med ny organisering blir tjenesten splittet.

– For de ansatte i samordna opptak fremstår det som en veldig dårlig idé. De fleste oppgavene er tett sammenvevd.

Anslagsvis 50 ansatte i Unit skal til det nye direktoratet, godt over 150 ansatte skal til det nye tjenesteleverandørorganet.

– For samordna opptak er dette en helomvending fra det som skjedde for fem år siden. Da ble forvaltningsorganet fusjonert med utviklerne fra Universitetet i Oslo. Nå skal organisasjonen deles opp og fusjoneres med andre.

Mørk vil gjerne understreke at mange ansatte også er positive til departementets planer.

– Rask omstilling er positivt

I motsetning til de tre andre tillitsvalgte var ikke tillitsvalgt Sofie Axelsen Osland i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) overrasket da hun fikk beskjeden fra departementet.

– Det har ligget litt i kortene. Vi og Kompetanse Norge har overlappende arbeidsområde og oppgaver, særlig på det med livslang læring og kompetansepolitikk, sier hun.

Osland, som er tillitsvalgt for 12 medlemmer, trekker fram farten som en fordel.

– Det er like greit at det går raskt når vi først har fått beskjed. Usikkerhet kan slite på folk.

Diku har hovedkontor i Bergen og kontor i Tromsø og Brussel, med rundt 150 tilsatte. Alle skal over i det nye direktoratet.

– Det blir spennende, men det er krevende å jobbe med en omorganisering i tillegg til de ordinære arbeidsoppgavene under korona.

I tillegg til 180 ansatte i Kompetanse Norge, 150 i Diku, 200 i Unit, 150 i Nokut, skal også 100 ansatte i Norsk senter for forskningsdata (NSD), fire ansatte i Universell ved NTNU og 95 i Uninett omorganiseres. Til sammen blir det 879.