Spor av middelalderen i Tønsberg sentrum

I middelalderen lå det hus her, på hver sin side av en smal veit, eller smug som det også kalles.

Tønsberg regnes av mange som Norges eldste by, uten at dette kan dokumenteres.

Arkeologene Haakon Skudem og Johanne Torheim skal ikke langt ned i bakken før de treffer på vitnesbyrd om levd liv for nesten tusen år siden. Som det brune potteskåret som Skudem akkurat har oppdaget.

– Det stammer trolig fra en kanne eller en krukke, laget en gang mellom 1150 og 1350, sier feltleder Linda Åsheim i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Etter å ha gravd ut skjulte skatter på ulike felt, er hun rask med å kategorisere funnene. På prosjektet i Tønsberg har hun deltatt siden i mai i år.

Det er ikke langt mellom funnene på et sted som er så rikt på middelalderhistorie. Ikke minst er det mye å finne der hvor det har ligget gater.

Åsheim forklarer at det folk ikke lenger hadde bruk for, ble gjerne bare slengt på utsiden av husene.

Kammer, spillebrikker og perler

Den brune, keramiske biten ble gravd fram i det som er et slikt typisk lag av blandet masse fra ulike tidsepoker.

På samme sted har de funnet kammer laget av gevir.

Hadde ikke jorden vært så tørr, kunne de trolig også funnet sko og andre gjenstander laget av skinn.

På en tomt som ligger nærmere elven, kom arkeologene nylig over en spillebrikke i tre, hvor det var runer gravert inn. Dette skjer ikke særlig ofte, derfor er det ekstra spennende, synes de.

Første gang Åsheim fant en gjenstand med runeskrift, var i Oslo for noen år siden. Der undersøkte de grunnen før Bane Nor fikk legge skinnene til den nye Follobanen.

– Plutselig spratt en gjenstand opp da jeg gikk over et stykke jord med krafsen. «Fy søren, det er jo runer!» ropte jeg ut. Det kan komme noen skrik av og til, sier hun smilende.

I Tønsberg har det også dukket opp noen blanke, grønne glassperler. Disse var lettere å få øye på i den brune massen de graver i.

– I dette området finner vi noe de fleste dagene, men det går kanskje en stund mellom hver gang det dukker opp noe mer spennende, sier Linda Åsheim.

Gravd opp i 50 år

De lærde strides om hvorvidt Tønsberg faktisk er Norges eldste by.

Merkelappen stammer fra Snorres beskrivelse i Heimskringla i 1230-årene, der det står at Harald Hårfagre kom til en kjøpstad i en vik i Thunsberg på slutten av 800-tallet.

Det som i hvert fall er sikkert, er at det var stor aktivitet her i middelalderen, og siden 1970-tallet har det jevnlig vært graveaktivitet i byen på spor etter tidsvitner. Fortsatt er store deler av grunnen ikke undersøkt.

Men arkeologene kan ikke bare sette i gang med å grave der de selv ønsker.

Det meste av gravingen skjer i forbindelse med andre prosjekter, som for eksempel når det skal byttes vannledninger, eller at byen skal sikres mot store nedbørsmengder.

På Vektertorget står en gravemaskin klar og fjerner asfalt og pukk etter hvert som arkeologene gjør seg ferdig med ett lite område og trenger tilgang til et nytt.

I forkant er det gjort beregninger av hvor mange kubikkmeter jord de skal gjennomgå per dag. Skal entreprenører eller arkeologer grave mer enn det som er avtalt, må Riksantikvaren først godkjenne det.

Finner uten å grave

Åsheim har flere kolleger som gjør arkeologiske funn uten å ta et eneste spadetak. I Lågendalen holder Monica Kristiansen på med digitale undersøkelser av et område der det skal legges ny vannledning.

Ved hjelp av et slags ekkolodd på hjul, en georadar, tar de bilder av det øyet ikke kan se, og får ut tredimensjonale data.

Slik har de blant annet oppdaget en rekke gravhauger fra jernalderen.

Kristiansen peker på noen hvite ringer på PC-en sin:

– Disse er åtte-ti meter i diameter. De er laget som en haug med en grøft rundt, selve graven er i midten.

På denne måten får hun og kollegene undersøkt store områder uten å bruke måneder og år på graving. For utbyggerne er det en stor fordel at ikke viktige prosjekter forsinkes eller stoppes opp.

Når resultatene fra undersøkelsene kommer tidlig, kan de gjøre endringer i den planlagte traseen slik at de unngår konflikt med gravhaugene.