Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
NHOs årskonferanse
Halvparten av næringslivslederne oppfatter ikke at sin bedrift er en del av totalberedskapen. Statsministeren understreker at næringslivet har et stort ansvar.
På årets NHOs årskonferanse sto sikkerhet, beredskap og geopolitikk på agendaen. En undersøkelse blant norske toppledere viser at de forventer mer uto framover, og at beredskap blir viktigere for bedriftene.
I undersøkelsen sier fire av ti toppledere at de i «svært liten» eller «ganske liten» grad er rustet til å møte cybertrusler, og 49 prosent oppfatter ikke at deres bedrift er en del av totalberedskapen.
Statsminister Jonas Gah Støre (Ap) underbygger dette. Han kom rett fra et dramatisk toppmøte med verdensledere i Paris om Ukraina-krigen der også den nye trusselen fra Trump mot Grønland ble diskutert.
Talen hans bar preg av urolige tider både geopolitisk og økonomisk der blant annet næringslivet er en tredjedel av totalberedskapen vår.
Han sa det nå er viktig med dialog om sikkerhet og utfordret alle til å lese den nasjonale sikkerhetsstrategien som omfatter tre hoveddeler: forsvar, samfunnsberedskap og økonomisk omstillingsevne.
– Vi må utvikle forsvaret vårt og fornye det slik et samlet storting har bedt om, men vi må også styrke samfunnsberedskapen. Det tredje er at vi må sikre den økonomiske omstillingsevnen. Dette betyr at dere også må ta et stort ansvar, sa han.
Hvert år deltar om lag 1300 bedriftsledere, ledere i offentlig sektor, toppolitikere, akademikere og eksperter på denne konferansen.
Støre ba norske virksomheter tenke beredskap og sikkerhet på nye måter. Han refererte til flere besøk langs norskekysten, der han advarte mot utenlandske aktører som viser «unormal interesse» for teknologi og våre havanlegg.
– Når jeg besøker verft eller andre bedrifter langs kysten, spør jeg ofte om det er russiske sportsfiskere nede i fjorden, og om vi vet om de er opptatt av mer enn fisk. For nå er det viktig for oss å vite at vår sikkerhet er viktig for andre, og at andres sikkerhet er viktig for oss. Det er et samspill her, sa han.
Støre forsikret videre at regjeringen vil legge til rette for at norsk næringsliv skal beholde konkurransekraften også i urolige tider. Han løftet fram WTO-reglene og EØS-avtalen som bærebjelker.
– Norge styrker nå sine bånd med Europa. Vi må tenke som «Team Norway» sa han.
Direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tegnet et bilde av et Norge som må ta inn over seg en mer urolig verden og bygge langt mer systematisk beredskap – i både privat og offentlig sektor.
Aarsæther understreket at Europa «har bråvåknet» og at Norge må stå mer på egne bein når det gjelder samfunnssikkerhet, beredskap og kritisk infrastruktur.
I sitt innlegg pekte hun på at beredskap ikke bare handler om planer, men om konkrete valg, øvelser og tydelig ansvarsfordeling mellom myndigheter og næringsliv. Blant annet knyttet hun beredskap til energisikkerhet, digital infrastruktur og forsyningssikkerhet.
– Strømkrise er alle krisers mor. Se bare på hva som skjedde etter det massive strømbruddet på Romerike da over 6000 husstander mistet strømmen denne uka. Oslo lufthavn ble mørklagt. Vi er alle sårbare og bør tenke igjennom og forberede oss på når strømmen går, sier Aarsæther alvorspreget.
Odin Johannessen fra Næringslivets sikkerhetsråd løftet fram at trusselbildet mot norske virksomheter er skjerpet, særlig innen cyber, etterretning og sabotasje, og at mange fortsatt undervurderer risikoen. I sitt innlegg løftet han fram at teknologi aldri kan erstatte mennesker, og at det viktigste nivået i beredskapen er folkene på jobb: ansatte som er trent, trygge og har ansvarsglede når det smeller.
Rita Karlsen, som driver industriselskapet Brødrene Karlsen, sa at de er villige til å bistå mer i beredskapen da de både kan følge med på det store bildet, men trenger å vite hva de skal bidra med.
Hun etterlyste en tettere dialog med myndighetene om hva næringslivet konkret skal bidra med i en krisesituasjon. Debatten var tett koblet til en topplederrapport som ble presentert. I rapporten sier mange at de er bekymret for et mer urolig Europa, økende geopolitiske spenninger og større avhengighet av sårbare digitale og fysiske infrastrukturer.
NHO-sjef Ole Erik Almlid bekreftet at også næringslivet preges av sikkerhetssituasjonen i verden, og han peker på at proteksjonistiske krefter er på frammarsj i Europa. Almlid mener situasjonen er krevende for alle nå.
– Den regelstyrte verdensordenen er under stort press. USAs president Donald Trump har satt uforutsigbarheten i system, og bekymringen blir større og større, sa han.
Han mener også EØS-avtalen er en helt nødvendig forutsetning for norsk næringsliv.
– Vi må styrke, ikke svekke, EØS-avtalen. Vi trenger mer samarbeid med EU enn før, sa han.
utvikling. Han oppfordret til et skatteforlik som senker eierbeskatningen og styrker privat eierskap.
– Vi trenger mer kapital dersom vi skal drive med innovasjon og skape nye arbeidsplasser. Lavere eierbeskatning er derfor helt avgjørende, sa han.
Almlid pekte på behovet for mer fornybar kraft og raskere utbygging av strømnett.
– Det må bli enklere å være en bedrift i Norge, særlig for små og mellomstore virksomheter, understreket han.
WTOs generaldirektør Dr. Ngozi Okonjo-Iweala benyttet muligheten til å takke både statsminister, utenriksminister og den norske representanten for å spille en aktiv rolle i WTO-samarbeidet.
Norge har vært medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO) siden organisasjonen ble opprettet. Men konflikter i verden har nå skapt uro i markedene og verdens handelssystemer, er under press. Både et økt konfliktnivå og økende bruk av toll som politisk virkemiddel, særlig fra USA, har økt presset.
Men da WTOs generaldirektør ble spurt om hvordan vi bør håndtere dette, var hennes overraskende beskjed som følgende.
– Chill! We should chill not freeze, sa hun.
For selv om den internasjonale verdensordenen er under press, mener hun det er viktig at man ikke tar forhastede beslutninger og eskalerer konflikter, men heller bruker dialog og eksisterende institusjoner og virkemidler til å finne løsninger. Dr. Ngozi Okonjo-Iweala mener Norge står godt rusta med gode institusjoner, sosial dialog og partssamarbeid.