– Fagbevegelsen er passiv i forhold til forskning

Roald Bjørklund kom med flere hjertesukk under sin to timer lange seanse på LO Stats landskonferanse nylig.

Han var glad for å få muligheten til å prate for fagbevegelsen, fordi han mener både LO-skolen og andre skoleringstilbud for faglige tillitsvalgte er gammeldags.

Dette vet han en del om, ettersom han har vært engasjert i det første kullet av tillitsvalgte som har tatt organisasjonspsykologi på universitetet i Oslo i år.

Lite kritiske tillitsvalgte

– For oss som er vant til å skolere studenter som har studert lenge, er kritiske og er vant til engelsk pensum, blir det veldig annerledes å ha voksne tillitsvalgte som ikke har sittet på skolebenken på mange år, sa han.

Bjørklund mener at forskningsmiljøene vil tjene på å ha en bedre dialog og samarbeid med faglige tillitsvalgte.

– Internasjonal forskning handler i liten grad om norsk arbeidsliv. Det er mulig dere tror at forskningsmiljøene er uinteressert i dere, men det er feil, sa han.

Og for å ikke være altfor negativ, la han til at tillitsvalgte sitter med en unik kunnskap om lovverket og om hvordan arbeidslivsmodellen fungerer i praksis.

– Dere kan bidra med mye nyttig kunnskap for forskerne, som kan formidle dette også internasjonalt, sa han.

Målet for hans tillitsvalgt-studenter er at de skal kunne forstå hvordan krav til moderne ledelse, kommunikasjon og medvirkningsprosesser skal ivaretas i moderne organisasjoner.

– Hvis vi skal definere det moderne arbeidslivet som organisasjoner, finnes det nesten ikke friske organisasjoner i Norge per i dag, sa han.

Professoren mener at tillitsvalgte bør forstå fremtidige arbeidsoppgaver i moderne arbeidsliv, i tillegg til nasjonalt lovverk som Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

Han mener staten i liten utstrekning har stimulert til at tillitsvalgte i staten får kompetanse i forhold til kunnskapsintensive arbeidsplasser.

Forskningsfiendtlig

Ifølge professoren har formuleringen «den som har skoen på, kjenner best hvor den trykker», ført til en anti-forskningsholdning i norsk arbeidsliv.

Utviklingen har gått fra Marcus Thranes «informasjon» og «kunnskap» til en humanistisk oppfatning av arbeidsgivernes ansvar for å ivareta ansattes «verdighet», «integritet» og «kommunikasjon».

– Hva er statens oppfatning av «verdighet», «integritet» og «kommunikasjon»? Hva er LO Stats oppfatning av «verdighet», «integritet» og «kommunikasjon»? utfordret professoren.

Men det var ingen tid til debatt - og siste spørsmål ble hengende i lufta:

– Hva er LO Stats oppfatning av «velferdsstaten» utover arbeidstidsbestemmelser, lønn og ansettelse?