Her er stortingsflertallets forslag til endringer i pensjonene. Frp og Rødt fremmer egne forslag

I dag la alle partiene på Stortinget – unntatt Rødt og Fremskrittspartiet – fram sitt forslag til vedtak om pensjon.

Innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen omfatter hele 58 A4-sider og er et omfattende politisk dokument. Hovedpunktet er at stortingsmeldingen skal vedtas, og at det henvises til pensjonsforliket fra februar.

Dette betyr i realiteten at saken nå er «lukket». Det blir ingen endringer når saken behandles i Stortinget 21. mars.

Forslagene i meldingen vil gi en økning i folketrygdens utgifter med rundt 30 milliarder 2023-kroner i 2060, og 66 milliarder kroner i 2080. Men det vil også gi staten høyere inntekter fordi sysselsettingen skal øke.

Vil ha evaluering

Flertallet i komiteen består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre. Verken Venstre, KrF eller MDG er representert i komiteen, heller ikke Pasientfokus.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at pensjonssystemet skal være sosialt omfordelende og sikre både en anstendig minsteinntekt, samtidig som det skal gis uttelling for arbeidsinnsats.

Det skal legges opp til jevnlige, brede evalueringer av pensjonssystemet.

SV slår fast at økonomisk trygghet og en verdig avgang etter arbeidslivet er en av velferdens viktigste bærebjelker. Folketrygden er den sentrale grunnmuren i pensjonssystemet, og skal gi grunnsikring for alle.

SV mener det er viktig at partiet selv og fagbevegelsen har lagt føringer for saken og fått flertall for viktige forbedringer som ikke ville skjedd uten. Blant annet ved å få på plass en tilleggspensjon for sliterne før aldersgrenser øker, og et skjermingstillegg som øker uføres alderspensjon for de som ville kommet svært dårlig ut med regjeringens forslag. SV vil fortsette å foreslå økninger av minstepensjons-nivået.

For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem, mener Høyre at hovedprinsippene i pensjonsreformen må ligge fast over tid. Partiet viser til veksten i kostnader til pensjon som er ventet, og at det illustrerer behovet for den gjennomførte pensjonsreformen og at det er nødvendig med justeringer og innretninger på denne framover.

Fem punkter

Innstillingen har fem bærebjelker:

• Aldersgrensene i pensjonssystemet økes i takt med økningen i levealder fra og med 1964-kullet.

• Aldersgrensen for folketrygdens øvrige ordninger økes i takt med normalalderen.

• Minsteytelsene i pensjonssystemet følger velstandsutviklingen ved at minstenivåene reguleres i takt med grunnbeløpet. Etter uttak reguleres minstenivåene som øvrige pensjoner, med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

• Uføres alderspensjon skjermes for om lag to tredjedeler av virkningen av levealdersjusteringen for å holde tritt med arbeidsføres alderspensjonsnivå.

• Det skal gjennomføres jevnlige, brede evalueringer av pensjonsreformen og det nye pensjonssystemet.

Egne forslag

Partiet Rødt og Fremskrittspartiet har egne, løse, forslag til saken.

• Partiet Rødt vil sikre nordmenn to tredjedeler av tidligere inntekt i pensjon og muligheten til å gå av ved 62 år. Og at pensjonsopptjeningen for uføre går til 67 år, og at nedre aldersgrense for alderspensjon ikke økes automatisk utover 63 år.

• Fremskrittspartiet avviser levealdersjusteringen, og vil at folk skal få lov til å jobbe så lenge de vil. Så lenge man jobber skal man også opptjene pensjonsrettigheter. Frp mener også minsteytelsene i pensjonssystemet skal være på nivå med EUs fattigdomsgrense – i 2023 var den 251 000 kroner.