Diskriminering

Jan Erik vant mot sjefen. Nå er han historisk

For første gang har en funksjonsnedsatt arbeidstaker vunnet mot arbeidsgiveren sin.

Delvis uføre Jan Erik Grimstad får jobben sin tilbake etter å gått til sak mot arbeidsgiveren sin.
Delvis uføre Jan Erik Grimstad ble historisk da han vant mot arbeidsgiveren sin i lagmannsretten.
Publisert

– Jeg er lettet over å ha vunnet for andre gang. Det er snart to år siden jeg fikk oppsigelsen. Det har vært tøft å stå i dette, sier Jan Erik Grimstad (65) til FriFagbevegelse via sin LO-advokat Nina Odberg. 

Arbeidsgiveren hans, Moelven Modus, ble nylig dømt i Gulating lagmannsrett for å ha diskriminert Grimstad fordi han har en funksjonsnedsettelse.

– Endelig!

Dommen er ikke enstemmig. Et knappest mulig flertall - tre mot to dommere - konkluderte med at bedriften hadde brutt plikten til å tilrettelegge etter likestillings- og diskrimineringsloven.

– Jeg har ikke funnet noen andre eksempler der arbeidsgiver er dømt for diskriminering fordi en arbeidstaker har en funksjonsnedsettelse og ber om å få en tilrettelagt jobb. Endelig har vi en dom på dette, sier LO-advokaten. 

Grimstad får også høyere erstatning for å ha blitt diskriminert. I tingretten ble Moelven Modus dømt til å betale ham 35.000 kroner. Nå er oppreisningen hevet til 60.000 kroner.

– Det viser at arbeidstakeren kan få høye oppreisningsbeløp ved brudd på plikten for tilrettelegging, mener Nina Odberg.

 Uvurderlig fagorganisering

Hun har ført saken for Jan Erik Grimstad i både tingretten og lagmannsretten med hjelp fra en lokalavdeling i Fellesforbundet i Bergen.

– Jeg har vært organisert fra jeg var 17 år, og nå fikk jeg bruk for det, konstaterer Grimstad, som føler seg friere nå.

Han hadde aldri kunnet gjøre dette uten den hjelpen fra LO-advokat Odberg, Fellesforbundet og Unionen fagforening i Bergen.

– De har hjulpet meg fra dag én, understreker han.

Forlik om oppsigelse

65-årige Jan Erik Grimstad ble oppsagt etter 40 år i bedriften da Moelven Modus la ned avdelingen i Bergen i 2024. Hordaland tingrett slo senere fast at oppsigelsen var ugyldig.

I lagmannsretten har partene inngått et forlik i oppsigelsessaken. Verken LO-advokaten eller Jan Erik Grimstad ønsker å si hva det betyr.

Nina Odberg og Jan Erik Grimstad utenfor Gulating lagmannsrett, under rettens navn og emblem.
LO-advokat Nina Odberg og Jan Erik Grimstad etter dommen i Gulating lagmannsrett.

 – Dette var en dum måte å avslutte arbeidslivet på, men jeg er glad for at saken nå er avsluttet, sier hovedpersonen selv. 

– Det er fint hvis saken min kan bidra til å hjelpe folk som kommer etter meg i samme situasjon, og at min dom kan brukes i tilsvarende situasjoner med manglende tilrettelegging, sier Jan Erik Grimstad. 

– Historisk dom

Ifølge Odberg er dommen i Gulating lagmannsrett i Bergen trolig av historisk karakter.

Dette er den første dommen i Norge som fastslår at en arbeidsgiver har diskriminert en funksjonsnedsatt arbeidstaker på grunn av manglende tilrettelegging, sier LO-advokaten.

Hun er veldig opptatt av at arbeidsgivere må overholde den lovpålagte plikten de har overfor arbeidstakere ned nedsatt funksjonsevne. 

Retten som arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne har på arbeidsplassen, er dessuten forankret i Norges forpliktelser etter EU-direktivet og menneskerettighetskonvensjonen for funksjonsnedsatte (CRPD), ifølge Odberg.

Dommen fastslår at arbeidsgivere som påstår at tilrettelegging vil innebære en uforholdsmessig byrde, må kunne dokumentere det med etterprøvbare  opplysninger om kostnader, bemanningsbehov og organisatoriske konsekvenser.

– Jeg håper at denne historiske dommen kan bidra til at flere arbeidsgivere blir kjent med tilretteleggingsplikten og gjør grundigere og mer samvittighetsfulle vurderinger av muligheten for dette på arbeidsplassen, sier Nina Odberg. 

Flere i arbeid

LO-advokaten mener dommen er grundig og god og håper den kan gi veiledning for arbeidsgivere før de avslår et krav fra arbeidstaker om tilrettelegging.

– Over 100.000 personer med funksjonsnedsettelser står ufrivillig utenfor arbeidslivet i dag. Dessuten er det mange med funksjonsnedsettelser som er i arbeid, men som ikke opplever at de får den tilretteleggingen de egentlig har krav på, sier hun. 

Hun synes det er synd at noen arbeidsgivere stikker kjepper i hjulene for funksjonsnedsatte arbeidstakere som ber om en tilrettelagt jobb.

Nå er hun er spent på om Moelven Modus vil anke videre til Høyesterett. 

Bidro med støtteskriv

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) engasjerte seg i saken med et støtteskriv til Gulating lagmannsrett. De fleste saker om tilrettelegging på grunn av funksjonsnedsettelse avsluttes i Diskrimineringsnemnda.

– Det er først og fremst fint å se at retten er så tydelig på at det må gjøres konkrete undersøkelser og vurderinger opp mot den konkrete arbeidstakeren og vedkommendes individuelle behov, sier jurist og seniorrådgiver Andreas Erichsen i LDO. 

65-årige Jan Erik Grimstad hadde jobbet tilrettelagt og brukt restarbeidsevnen sin i 20 år før han ble sagt opp av Moelven Modus.

Grimstad er delvis ufør etter at han skadet ryggen i 2002. Operasjonen på sykehuset gikk ikke så bra, og han kunne ikke jobbe mer enn fem-seks timer om dagen som montasjeleder. Han er utdannet møbelsnekker.

– Han ble sagt opp – til tross for at han trolig var en av de med høyest ansiennitet i bedriften og mange av kollegene ikke hadde vært der like lenge, mener Nina Odberg.

FriFagbevegelse har vært i kontakt med advokatfirmaet Selmer, som representerer Moelven Modus, for å få en kommentar. De har ikke svart på våre henvendelser.

Powered by Labrador CMS