Regjeringen vil hjelpe grønn industri på beina: – Dette har vi ventet på i mange år

Regjeringen la torsdag fram et veikart for det de kaller «tidenes grønne industriløft».

De vil satse på sju områder: Havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, og skog og bioøkonomi.

Dessuten skal prosessindustrien, som for eksempel aluminiumsverk, få hjelp til å få ned utslippene.

Regjeringen vil ta noe av den økonomiske risikoen for å gjøre det lettere for private å investere i prosjekter på disse områdene. De viser til anslag om at det trengs 60 milliarder kroner fram til 2025.

100 tiltak

Lanseringen av «tidenes grønne industriløft» var lagt til den store produksjonshallen til Rosenberg Verft i Stavanger. Det var ikke tilfeldig.

Her startet en industriell revolusjon som har fortsatt med olje og gass. Nå er bedriften klar for neste steg i den industrielle revolusjonen: Vindmøller

Det var heller ikke tilfeldig at Ap-veteranen Gunnar Berge (81) var til stede på lanseringen. Han startet på gulvet på Rosenberg Verft, var mangeårig stortingsrepresentant, statsråd og senere direktør i Oljedirektoratet.

– For å lykkes, må du ha en plan. Så må du ha virkemidler og politisk vilje til å sette ting ut i livet. Det har dagens regjering, mener Gunnar Berge.

Til FriFagbevegelse forteller Jonas Gahr Støre satsingen har vært planlagt i lang tid.

– Jan Christian og jeg har snakket om dette i mange år. Da vi fikk sjansen i regjering fra oktober, kunne vi gå løs på det. Så jeg er stolt, jeg, av at vi etter åtte måneder i regjering legger fram den største næringspolitiske satsingen i Norge i nyere tid. Dette er beskrevet av Gunnar Berge, som kjenner arbeidet i hallen, som kjenner arbeidet i Stortinget, som kjenner arbeidet i Finansdepartementet og Kommunaldepartementet. Å få denne attesten fra han setter jeg stor pris på, sier Støre.

– Men er dette konkret nok?

– Vi mener dette er konkrete planer. Det er 100 tiltak, det er sju visjoner hvor vi mener det er størst potensial. Noen tiltakene kan gjennomføres raskt, noen av dem er store. Blant at staten skal stille betydelig mer opp med risikokapital, garantier og lån. Det er et stort løft som er helt avgjørende for å snu den trenden: Investeringene i industrien står på stedet hvil. Det blir ingen omstilling hvis vi ikke investerer for framtida. Da må investeringene opp, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Finansielle muskler

– Hvordan skal dette finansieres?

– Vi lever i den norske blandingsøkonomien. Det er de private bedriftene som er ryggraden i den norske industrien. Vi møter i mange sammenhenger budskap om at det finnes kapital. Men de er på søken etter gode grønne prosjekter. Det som har vært tankegangen fra næringsministeren, er hvordan vi kan legge til rette for at kapitalen søker mot norske industrimuligheter. Dette er ikke et stort bevilgningsprosjekt for staten, men staten kan stille opp med garantier, egenkapital og legge til rette, forklarer Støre.

Han viser til at bedriftene blant annet etterspør klare forventninger og regulering av tomter og eiendom. Statsministeren mener havvind-satsingen, som ble lansert i mars, er godt eksempel.

– Da kan industrien, de som bygger havvind og hele leverandørindustrien forberede seg. Løftet med 30 gigawatt 2040 er et veikart som vi ser at aktørene omstiller seg for. At Equinor var ute i forrige uke og snakket om et prosjekt for å elektrifisere sine installasjoner, er et viktig tidsriktig svar på denne kombinasjonen.

Fellesforbundet: Satsingen på havvind kan skape et nytt industrieventyr

– Det må finansieres på et vis?

– Det må private bedrifter gjøre. Denne staten (Norge, red.anm.) har finansielle muskler. Det skal skje innenfor handlingsregelen og orden og balanse i norsk økonomi, sier Jonas Gahr Støre.

– Det er allerede garantiordninger på plass. De er selvfinansierende. Dette har vi orden på. Men det viktigste signalet er at hvis behovet er så stort som det pekes på, skal vi stille opp hvis det er gode prosjekter. Vi er allerede i gang med det. Om ikke lang tid kommer det store nyheter i så måte, lover Vestre.

– Men du kan ikke måle det i kroner. Det er ingen rammer eller mål for oss, men vi skal ha nok til at investeringene kommer i Norge, ikke i Sverige. Tyskland eller andre land.

Norge er allerede i dialog med Tyskland, som ser mot et industrielt partnerskap med Norge for å få tilgang til energi og bidra til energiløsninger. Blant annet i forhold til hydrogen og karbonfangst- og lagring.

Aktuelt: 60 milliarder til grønn industri, men mineralnæringa får ikke ta del

– Viktig for regionen

Kari Nessa Nordtun er ordfører i Stavanger, men for tiden i permisjon. Hun var likevel til stede i industrihallen.

– Dette er gode nyheter og viktige tiltak. Dette vil ha stor betydning for vår region, Vestlandet og hele landet, sier hun til FriFagbevegelse.

– Planen viser også at bildet er veldig sammensatt. Det er mange utfordringer som må løses. Løsningen er ikke bare havvind, ikke bare sol. Virkemiddelapparatet må fungere godt, mener Nordtun, som også var enig med Gunnar Berge.

– Han hadde en god oppsummering: Du må ha en plan, virkemidler og politisk vilje.

Klubbleder ved Rosenberg Verft, Erland Nygård, tror planer om vindmølle-produksjon nå kan realiseres.

– Nå vil gode prosjekter kunne finne en finansiering. Det er i alle fall konkret vilje til det. Vi får i alle fall en ramme for grønn industri, poengterer han.

I dag er det 1000 operatører ved verftet, og 3000 totalt med funksjonærmiljøet. Md produksjon av vindmøller kan det bli enda flere.