Skal nyansatte få feriepenger første året de jobber? Nei, mener regjeringen

Nyansatte har ikke krav på betalt ferie det første året de jobber. Dette kan være i strid med EU-regler.

Etter politisk press har regjeringen derfor vurdert å endre ferieloven, slik at alle får fire ukers betalt ferie fra første år i arbeidslivet.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng forteller nå at regjeringen ikke vil endre ferieloven, ifølge Dagens Perspektiv.

– Det er riktig at vi ikke kommer til å gå videre med dette nå. Vi har gjort en vurdering av saken, og har gått gjennom høringen og innspillene vi har fått, sier Stenseng til Dagens Perspektiv.

Stenseng mener at saken er kompleks og reiser flere spørsmål.

– Blant annet vil en eventuell omlegging gi mindre fleksibilitet for arbeidstakernes avvikling av feriesammenlignet med i dag, ifølge utredningen som ble sendt på høring, sier Stenseng til Dagens Perspektiv.

Dagens lov kan være i strid med EU-regler.

ESA har stilt spørsmål til norske myndigheter om ferielovens ordning er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv.

I artikkel 7 i direktivet pålegges medlemsstatene å gjøre det som er nødvendig for å sikre alle arbeidstakere minst fire ukers årlig betalt ferie.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vite hvordan dagens ordning fungerer og ønsker synspunkter på hvordan en mer samtidig opptjening og utbetaling av feriepenger ville kunne påvirke arbeidstakere og næringsliv.

Ferieloven skiller mellom rett til feriepenger og rett til ferie, og bygger på et prinsipp om at feriepenger må opptjenes før de kan utbetales.

– Det er derfor en tidsforskjell mellom opptjeningen og ferien, men loven sikrer at alle arbeidstakere opptjener feriepenger fra første dag, sier statssekretær Line Eldring.

Hun understreker at ordningen er kompleks, og mener at en omlegging ville hatt store økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene.

– Når det gjelder hvorvidt systemet med forutgående opptjening er i tråd med arbeidstidsdirektivet, så er ikke Norge alene om å ha et slikt system. Flere nordiske land har lignende ordninger, sier Eldring.

– I forbindelse med endringer i ferieloven i 2007 ble spørsmålet vurdert, og det konkludert med at systemet var ikke var i strid med direktivet. Vi kjenner ikke til rettspraksis fra EU- eller EFTA-domstolen som avklarer dette spørsmålet, sier Eldring.

Det avgjørende er hvilket nasjonalt handlingsrom som ligger i i arbeidstidsdirektivets artikkel 7, påpeker hun.

LO har ingen kommentar til saken.