Valg i Sverige
Sverige betaler prisen for lave skatter, mener økonom
Ali Esbati mener solskinnshistoriene om svensk økonomi har store skyggesider.
– Lavere skattetrykk har sterkt innskrenket mulighetene for offentlig pengebruk. Det har ført til større sosial ulikhet mellom dem som har minst og de som har mest, sier Ali Esbati til FriFagbevegelse.
Han er samfunnsøkonom og satt elleve år for Vänsterpartiet i den svenske Riksdagen.
Valgthriller
Når svenskene går til valgurnene søndag, står valget mellom fortsatt borgerlig styre og en skjør rødgrønn blokk som bare har flertall hvis de kan lokke Centerpartiet til å bli værende.
Det ligger an til en skikkelig valgthriller. Den rødgrønne fløyen har ledet på meningsmålingene og har i lengre tid ligget an til å vinne, skal vi tro målingene.
Men forspranget avtar raskt. Den borgerlige siden som har styrt Sverige i lange perioder de siste tiårene, har igjen fått vind i seilene.
Avhengig av Sverigedemokraterna
De siste fire årene har statsminister Ulf Kristersson i Moderaterna ledet en borgerlig mindretallsregjering med Kristdemokraterna og Liberalerna.
Han har derfor vært avhengig av ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna for å ha ryggdekning i Riksdagen.
Nå åpner de borgerlige partiene for å ta SD inn varmen for å danne flertallsregjering.
Ifølge Esbati har de sosiale og økonomiske ulikhetene i Sverige har økt ytterligere under Kristersson.
Lavere skatter
De siste 25 årene har skattekvoten – skatteinntektene målt mot den samlede verdiskapingen i svensk økonomi – falt fra 48,5 prosent til drøyt 40 prosent.
Det tilsvarer et bortfall i inntekter på over 500 milliarder kroner årlig i dagens kroneverdi, ifølge Esbati.
Sverige er nærmest blitt et skatteparadis for folk som eier kapital, mener han.
– Sterkt begrensede offentlige ressurser har ført til press på ytelsene man gir dem som bli syke, uføre eller blir arbeidsledige, sier han.
Mørkere bakteppe
Esbati er redaktør for den ferske antologien «For rikt for hvem?».
Den ble sluppet nylig og er et korrektiv til Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt».
– Se gjerne til Sverige – men vær nøye med fakta: «Svenske tilstander» handler om svekkelse av den skandinaviske velferdsmodellen – og om økende økonomiske forskjeller, skriver han i en analyse publisert på Agendas nettsted.
Hans hovedpoeng er at det ikke er tilstrekkelig dekning i verifiserbar statistikk for bildet som tegnes av mange her i landet av at Sverige gjør rett der Norge går feil.
Bakteppet for det svenske valget er snarere vesentlig mørkere enn man kan få inntrykk av.
Høy ledighet
Gjennom flere tiår er skatteinntektene til staten redusert gjennom lettelser i nærings-, eier- og personbeskatningen.
Det har gått utover kvaliteten og omfanget av velferdstjenester og ført til et stort innslag av kommersielle aktører i velferds- og i skolesektoren.
Arbeidsledigheten har skutt i været og ligger nå på 8,7 prosent. Det er omtrent dobbelt så høyt som i Norge. Ungdomsledigheten er på over 24 prosent.
Til tross for at reallønningene har økt de siste årene, har lønnsveksten i lengre tid vært så svak at svenskenes kjøpekraft fortsatt ikke har nådd nivåene den lå på før pandemien.
Svenske arbeidstakere får en relativt stor skattelettelse gjennom jobbavdraget. Det et skattefradrag for alle som har arbeidsinntekt for gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
Stort skattefradrag på arbeid
– Det er store penger som går til jobbskatteavdraget, men det det gjør er å skape en forskjell mellom de som får lønn, og de som delvis eller helt må få ytelser fra andre steder. Så det blir som en slags ekstra skatt for den som for eksempel har et handikapp eller er langtidssyk, sier Esbati.
Skattefradraget skal bygge oppunder arbeidslinja – det skal få flere til å velge arbeid. Men de effektene er vanskelig å finne igjen i virkelighetens verden, mener samfunnsøkonomen.
Snarere har fradraget bidratt til å forsterke sosial ulikhet i Sverige, mener han.
– Det finnes veldig svakt belegg for at avdraget har gitt tilsvarende positive arbeidsmarkedseffekter, sier Esbati.
Fallende lønnsandel
Lønnsandelen har sunket kraftig de siste tiårene, og ligger nå rett over 60 prosent.
Også i Norge har den falt, men den ligger fortsatt markant høyere enn i Sverige, med nesten 75 prosent.
Lønnskostnadsandelen er den delen av verdiskapingen i en bedrift som går med til å betale de ansattes lønninger.
I norsk arbeidsliv regner man som oftest med at en rettferdig fordeling skjer gjennom de årlige lønnsoppgjørene.
En fallende lønnsandel kan være derfor et uttrykk for at eierne henter ut en større andeler av overskuddene – på bekostning av lønnsutviklingen til de ansatte.
Rødgrønn strid
Når valglokalene stenger søndag kveld, er det uansett ikke gitt at vi kan si noe om svenskene går til venstre eller holder seg på høyresiden.
For selv om Centerpartiet regnes med i de rødgrønne blokken, skiller partiet lag med sine politiske venner i særlig ett spørsmål spesielt:
Hva skal gjøres med karensfradraget i sykelønnsordningen?
Sverige har lavere sykefravær enn i Norge, i hvert fall rent statistisk. Her i landet har mange pekt på karensfradraget i sykelønna som en sentral årsak til det.
Avdraget innebæres at man må tåle et lønnstrekk på 20 prosent av en gjennomsnittlig ukesykemelding. I praksis er første sykedag ulønnet.
Venstrepartiene vil avvikle den rundt 30 år gamle ordningen. Vippepartiet Centern vil beholde den. Det vil også de borgerlige.
