Voldsutsatte får ikke den samme hjelpen hos Nav

Det er stor forskjell på hvordan samarbeidet med barnevern, politi og krisesenter fungerer mellom de forskjellige Nav-kontorene.

Noen steder har samarbeidspartnerne direktelinje til Nav. 

Andre steder må politiet ringe Navs kontakttelefon og blir sittende i telefonkø når det haster å få plassert en voldelig person. 

Det forteller forskerne Anja Bredal og Kaja Larsen Østerud.

Sammen med Lotte C. Andersen og Joakim Finne har de intervjuet ansatte og ledere på Nav-kontor, samt samarbeidspartnere og brukere av Nav.

Funnene presenteres i rapporten Egentlig så er det jobben vår. Om Nav og vold i nære relasjoner.

En unik posisjon

Mennesker som utsettes for vold er oftere i økonomiske vansker enn resten av befolkningen.

De står oftere utenfor arbeidslivet og mottar ulike velferdsytelser.

Nettopp det gir Nav en unik posisjon til å hjelpe dem med å komme seg bort fra voldsutøvere.

Hvis Nav skal lykkes med det, trengs et tettere samarbeid med andre offentlige instanser, tydelige signaler fra ledelsen og mer kunnskap, konkluderer forskerne.

For tilfeldig

Voldsutsatte selv har ofte googlet og funnet Navs egen veileder om arbeid med vold.

De kommer derfor til Nav-veilederen med visse forventninger om hvordan de skal bli møtt når de forteller om volden.

De Nav-ansatte er derimot ofte uvitende om denne veilederen.

– Den veilederen er veldig god, men det hjelper jo lite når de ansatte ikke kjenner til den. Den må gjøres kjent og tas i bruk, sier Bredal. 

De ansatte etterlyser tydeligere signaler fra ledelsen og mer kunnskap.

De synes for eksempel det er vanskelig å spørre brukerne direkte om de blir utsatt for vold. Og når noen forteller om vold, er de usikre på hvordan de skal respondere.

Nav hadde tidligere et ressurssenter for vold. Dette bør gjenopprettes, mener forskerne.

 – Det er ofte fokus på det som mangler i Nav, så vi vil understreke at det gjøres mye godt arbeid. Men det er for tilfeldig og personavhengig. Det er et lederansvar å sørge for at ikke hvert Nav-kontor må finne opp sine egne ad hoc løsninger, sier Bredal.

Rom for faglig skjønn

Kaja Larsen Østerud har intervjuet de Nav-ansatte. De opplever å ha veldig mye å gjøre, og forskerne antok på forhånd at noen ville oppfatte vold i nære relasjoner som enda et team på toppen av alt annet.

I studien fant de spor av dette i svaret fra Nav-lederen, men ikke blant de ansatte. 

– De vi snakket med mente at det er jobben deres å forholde seg til vold, på samme måte som de forholder seg til rus, psykisk sykdom og andre faktorer som forverrer levekårene, sier Østerud.

Hun understreker av Nav-veiledere har et større handlingsrom enn enkelte tror. Inntekt og bolig er helt avgjørende for den som skal vekk fra en voldelig relasjon.

Bolig er ofte mangelvare. Men som Nav-veileder kan du si nei til den billigste løsningen dersom du har grunn til å tro at et opphold på hospits eller campingplass vil føre til at en voldsutøver ruser seg eller blir aggressiv.

– Vi fikk høre eksempler der man i mangel av andre alternativer har brukt hotell i akutte situasjoner selv om det er dyrt. Her er det rom for skjønn, som mange veiledere også bruker, sier Østerud.   

Økonomisk vold

Forskerne understreker at ansatte må våre oppmerksomme på økonomisk vold, det vil si at en person kontrollerer en annens tilgang til penger.

Selv om familiens økonomi totalt sett er god, kan det være umulig å bryte ut for den som ikke disponerer pengene.

Og penger fra Nav sikrer ikke nødvendigvis barna i en familie klær og utstyr hvis de går inn på kontoen til en forelder som bruker dem til noe annet. 

Hvis økonomisk vold skal avdekkes og stanses, krever det at ulike instanser samarbeider godt, understreker forskerne.

– Banale årsaker

Når ansatte i barnevern, politi og krisesenter forteller suksesshistorier om samarbeid med Nav, bruker de ofte uttrykket «strekker seg litt lenger».

– Men i grunnen gjør de bare jobben sin. Dette er Nav-veiledere som bruker faget sitt, sier Bredal.

«Hvis du først får tak i Nav-veilederen, går det ofte bra» er et annet uttrykk som går igjen i intervjuene med samarbeidspartnere. Og her må Nav ta grep, mener forskerne.

– Vi ser at årsakene til manglende samarbeid ofte er ganske banale.

– Hvis en offentlig instans må henvende seg til en annen via sentralbordet, da kan vi virkelig snakke om en lavthengende frukt, sier Bredal. 

Direktenummer som gjør at politi og barnevern raskt kan komme i kontakt med Nav, må på plass, påpeker hun. 

Nav: – Behov for å videreutvikle innsatsen

Fontene har spurt Nav hvordan de vil følge opp undersøkelsen.

Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør for sosiale tjenester, svarer på e-post. 

«Vi er glade for at vi har fått en svært viktig og grundig rapport om Navs arbeid med vold i nære relasjoner. Dette er et tema som er krevende, men helt sentralt for Navs samfunnsoppdrag», skriver Grundtjernlien.

Nav vet at enkelte levekårsutfordringer kan henge sammen med økt risiko for vold i nære relasjoner, understreker Grundtjernlien.

«Det er derfor viktig at Nav- ansatte har kunnskap og kompetanse til å oppdage, og følge opp på en god måte, når vi står overfor denne problematikken. Vi synes rapporten viser at Nav har en viktig rolle i møte med personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, og samtidig at det er behov for å videreutvikle innsatsen på flere områder», skriver avdelingsdirektøren. 

Og videre: «Rapporten har flere anbefalinger som vi er i gang med å vurdere. Noen anbefalinger kan være enkle å iverksette, andre trenger grundigere vurderinger. Vi ønsker å sikre et solid fundament for veiledning og rådgivning innenfor dette området. Det innebærer at fremtidig organisering skal være robust nok til å ivareta en nasjonal rolle. Vi vil derfor trenge mer tid til å vurdere hvordan dette bør se ut framover og det er derfor ikke naturlig å gå inn på de konkrete spørsmålene.»

Rapporten Egentlig så er det jobben vår. Om Nav og vold i nære relasjoner er laget på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Du finner den her.