Stiller ingen motkrav
Minstelønn var det viktigste kravet da Fellesforbundet overrakk sine krav i tariffoppgjøret i byggeindustrien. Industrien stiller ingen motkrav.
JOBB
I dag overrakk Fellesforbundet sine krav til overenskomsten for byggeindustrien til Byggenæringens Landsforening (BNL). Det viktigste kravet i papirbunken forhandlingsleder Steinar Krogstad overleverte til Siri Bergh i BNL, var økt minstelønn.
– Ser vi bort fra felleskravene i LO er økt minstelønn i byggeindustrien det klart viktigste for oss, sier Krogstad til Magasinet for fagorganiserte.
Det vil ta tid før kravet er klart, men Krogstad er forberedt på å kjempe for minstelønna.
– Vi kommer til å bruke mye tid på minstelønn og det er trolig det vanskeligste vi vil forhandle om. Arbeidsgiverne kommer til å skrike ut om at de ikke vil kunne takle en lønnsøkning, men klarer de ikke det har de heller ikke livets rett, slår Krogstad fast.
Begrunner med andre krav
I kravene fra Fellesforbundet foreslås det også en lønnsgaranti basert på gjennomsnittet av lønna i byggeindustrien og en bestemmelse om såkalt "dagsing". Dette punktet åpner for at arbeidstakere kan jobbe mindre dersom de ikke når gjennom i lokale forhandlinger. Men disse kravene ser Fellesforbundet selv på som urealistiske, og derfor blir minstelønna enda viktigere.
– Dette er krav vi har hatt inne i flere år og det har blitt konsekvent avvist tidligere, sier Krogstad.
Han forventer det samme i år, og kravene vil derfor bli brukt som begrunnelse for å få økt minstelønna.
Ingen motkrav
Bunken med krav fra Fellesforbundet var betydelig tjukkere enn kravbunken fra BNL. Leder for forhandlingsutvalget i BNL, Reidar Bergene Holm, kunne nemlig fortelle at de ikke stiller noen krav i forhandlingene enda.
– Byggeindustrien sliter med en tøff virkelighet og vi velger å fokusere på industriens behov. Vi avskriver ikke at vi kommer med krav senere, men vi vil først møte kravene fra Fellesforbundet, forklarer Holm.
Han nevner det generelle LO-kravet om pensjon som det vanskeligste kravet å forhandle om. Holm går ikke med på at det er passivt å ikke stille motkrav og at det nå blir fritt fram for Fellesforbundet i forhandlingene.
– Hvis Fellesforbundet føler at det er fritt fram, er det verdt å stille spørsmål til virkelighetsforståelsen deres, mener Holm.
