Norske elever blir stadig dårligere i matte og lesing

Ferske tall fra PISA-undersøkelsen viser at norske elever fremdeles sliter med matematikk, lesing og naturfag.

Så mange som 34 prosent av norske tiendeklassinger i skoleåret 2024–25 hadde resultater som tilsier at de presterer lavt i lesing, og for gutter er tallet hele 41 prosent

– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

Ikke gjort nok

Undersøkelsen viser en betydelig nedgang i resultatene i alle de tre fagene fra 2015 og til i dag. Kunnskapsministeren mener det ikke er gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater i løpet av de seneste ti årene.

– Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier Nordtun.

Forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund (SL) advarer mot å møte de dårlige resultatene med flere tester, mer kartlegging og sterkere styring av skolen ovenfra.

– Skolen blir ikke bedre av at vi veier grisen oftere. Vi trenger ikke mer kontroll av lærerne, men mer tid til elevene, sier han.

Trenger tillit

– Gi lærerne og andre ansatte tid, tillit og ressurser til å gjøre jobben, sier Holthe.

Han er særlig bekymret for utviklingen i leseferdigheter blant tiendeklassingene.

– Barn lærer ikke å lese bedre fordi vi tester dem oftere. Vi trenger kompetente lærere, gode læremidler, skolebibliotek og tid til systematisk arbeid med lesing, understreker Holthe.

Forbundslederen oppfordrer derfor politikerne og direktoratet til å tak i lærernes arbeidsvilkår og ressursene skolene har til rådighet.

– En lærer som får tid til å se eleven, følge opp og forberede god undervisning, betyr mer enn enda et skjema. Vi må ha nok kvalifiserte ansatte og gi lærerne tid til det de er utdannet for å undervise, sier Holthe.

Skolenes landsforbund mener resultatene viser at det er på tide å diskutere innholdet i skolen.

– PISA må ikke reduseres til en internasjonal resultatliste der land kåres til vinnere og tapere. Det viktigste spørsmålet er ikke hvilken plass Norge havner på, men om skolen lykkes med å gi alle elever like muligheter til å lære, utvikle seg og mestre livet. Derfor må vi få ressurser til en mer praktisk og variert skole, slik at alle elever får oppleve mestring, påpeker Holthe.

Mangler kompetanse

Direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet deler kunnskapsministerens bekymring over resultatene.

– Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse når de går ut av grunnskolen, sier han.

Direktøren mener utviklingen viser at vi ikke fanger opp alle som strever i skolen tidlig nok.

6 469 norske elever fra 281 skoler har deltatt i undersøkelsen, og Rosenkvist understreker at PISA 2025 ikke sier noe om hvilke skoler eller kommuner som har bedre eller dårligere resultater enn andre.