Får ikke penger nok til norskkurs for renholderne

– Vi trenger å lære norsk, og til det trenger vi penger til kurs, sier Said Hassen til Arbeidsmanden.

Han er fra Eritrea og kom som flyktning til Norge på slutten av 1980-tallet.

Noen år etter fikk han jobb som renholder, og er i dag hovedtillitsvalgt i selskapet Coor.

Han får støtte av Nicole Sverdrup, kompetanseleder i selskapet.

– Vi tar ansvar for integrering i arbeidslivet, men får ikke nok støtte, sier hun.

Integrerer innvandrere

Coor har 1.800 ansatte i Norge, over halvparten av dem jobber med renhold. Totalt har selskapet over 12.000 medarbeidere i Norden.

De har over 65 nasjonaliteter ansatt hos seg.

– Det er en styrke, men vi trenger mer støtte til opplæring i norsk- og digitale ferdigheter, sier kompetanseleder Sverdrup.

– En ting er at det gjør vår jobb vanskeligere, men manglende støtte går hardest ut over medarbeiderne som mister dette viktige tilbudet.

– Opplæring ruster dem til å bli godt integrert i samfunnet.

Renholderyrket har lenge vært en inngangsport til arbeidslivet for mange med innvandrerbakgrunn. Men kravene til jobben øker.

Ikke bare mopp og bøtte

Som renholder må man kunne sette seg inn i viktige HMS-regler, kunne styre store renholdsmaskiner, håndtere kjemikalier, digital timeføring og ergonomi.

– Dette krever ofte gode språkkunnskaper og digitale ferdigheter, sier Sverdrup.

Hun har tidligere jobbet med integrering i Nav før hun kom til Coor. Nå ser hun et tydelig press utenfra:

Samfunnet vil ha rask integrering gjennom arbeid, samtidig som yrkene blir mer krevende.

– Mange av våre medarbeidere hadde lite arbeidserfaring i Norge da de begynte å jobbe hos oss. I Coor er vi veldig positive til å bidra med integrering gjennom arbeid.

– Men dersom introduksjonsprogram og lignende forkortes, samtidig som det blir vanskeligere å få tilskudd til norskopplæring mens de er i arbeid, legges mye ansvar på oss som arbeidsgiver.

Avslag på midler til norskkurs

Coor ønsker å gi ansatte grunnleggende norskopplæring, men får ofte nei til pengestøtte fra myndighetene, fremholder kompetanselederen.

– Vi opplever søknadsprosessen på norskkurs som stadig mer byråkratisk, og vi har fått avslag flere år på rad på hovedsøknaden, sier Sverdrup.

Et norskkurs koster årlig rundt 20.000 kroner per ansatt, og Coor har opptil 100 medarbeidere som ønsker kurs hvert år.

Selskapet har søkt midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), men måten de beregner på, gjør det vanskelig for store arbeidsgivere å få støtte, ifølge kompetanselederen.

– Vi har fått noe tilskudd noen ganger og er takknemlige for det. Men det er uforutsigbart, og det er langt fra tilstrekkelig for å dekke behovet.

Det trekker blant annet ned at de er en arbeidsgiver med mange ansatte, ifølge Sverdrup.

– Det argumenteres med at vi da har økonomiske muskler til å dekke utgiftene til våre ansattes norskkurs for dem. Men vi er en lavmarginsbransje. Så den logikken forstår jeg ikke, sier Sverdrup.

HK-dir og IMDi svarer

Direktør Margrethe Marstrøm Svensrud i avdeling for kompetanseutvikling i HK-dir skriver i en e-post til Arbeidsmanden at store virksomheter kan få tilskudd dersom søknaden oppfyller kriteriene og det er budsjettmessig rom.

– Vi avviser ikke søknader fordi virksomheten har mange ansatte.

Divisjonsdirektør Halwan Ibrahim i IMDi skriver i en e-post at Coor har søkt og fått midler til å øke etnisk mangfold i arbeidslivet.

– Denne ordningen inkluderer ikke midler til norskopplæring.

Se de komplette svarene i faktaboksen.

Vil løfte mangfoldet

Til tross for utfordringene, jobber Coor med tiltak for å gi ansatte like muligheter.

De har laget opplæringsfilmer i inkluderende rekruttering for ledere, tilpassede intervjuguider og klart språk-gjennomgang av kurs slik at det skal være lettere for fremmedspråklige å få utbytte av opplæringen som gis.

Målet er også mer etnisk mangfold i lederroller.

– Vi ønsker at våre medarbeidere skal ha en lang karriere hos oss der de kan utvikle seg og trives.

De kartla real- og formalkompetansen til rundt hundre driftsmedarbeidere i 2024.

– Vi så tydelig da at noen av hindrene for karriereutvikling nettopp er mangel på digital kompetanse, norsk språk og kunnskap om det norske arbeidslivets regler, sier Sverdrup.