Harald Øveraas er død

Øveraas var født i 1927 og ledet Arbeidsmandsforbundet i perioden fra 1981 til 1991.

Sin yrkesbakgreunn hadde han som anleggsarbeider og som gruvearbeider. som gruvearbeider arbeidet han både i kullgruvene på Svalbard Kings Bay, i Longyearbyen og i kobbergruvene på Løkken. Der var han også leder av gruvearbeiderforeningen i tre år, før han i 1966 ble forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet.

Her fungerte han både opplysnings- og agitasjonssekretær og som saksbehandler for anleggsarbeiderne, før han i 1979 ble valgt til nestleder i forbundet.

Da forbundsleder Ole Flesvig døde i april 1981, rykket Øveraas opp som forbundsleder. En posisjon han beholdt fram til 1991.

Politisk hadde Øveraas sitt utgangspunkt i Kommunistpartiet. Noe som ved flere anledninger ble brukt mot ham. Ikke minst i den opprivende valgdebatten på landsmøtet i 1979, der han til slutt ble valgt til forbundets nestleder etter en kampvotering. Også da han rykket opp som forbundsleder og fikk plass i LO-sekretariatet ble det i pressen gjort et nummer av at han var den første kommunisten i LO-sekretariatet.

Det de færreste visste var at Øveraas - i all stillhet - hadde forlatt partiet. Det avslørte han først i et avskjedsintervju med fagbladet "Arbeidsmanden" da han gikk av som forbundsleder i 1991.

– Jeg har de samme oppfatninger og holdninger som jeg alltid har hatt. Min tro på sosialismen har ikke endret seg, men jeg er partiløs, og har forsåvidt vært det i lang tid, betrodde han fagbladet.