Advarer politikerne: – Historiens største kunsttyveri

Kunstnere kaller det «verdenshistoriens største kunst-tyveri». Nå kan tyveriet bli lovlig.

Den 28. september gikk høringsfristen ut for et nytt forslag på Stortinget: 

En endring i åndverksloven kan gjøre det lovlig å trene kunstig intelligens (KI) på åndverksbeskyttet materiale.

Med andre ord: kunstnere og andre skapere kan miste opphavsretten på egne verdier.

– Det er udemokratisk at tek-gigantene skal få definere kulturen vår, i stedet for at vi skal få gjøre det selv, sier Flu Hartberg.

Han er tegneserieskaper, illustratør og leder av KIKI (Kunstnerisk Initiativ mot Kunstig Intelligens).

KIKI ser på seg selv som «en vaktbikkje for bruken av KI i kultur og offentlighet» og kjemper for at at Norge skal få strengere reguleringer av KI.

Kan miste inntekt og forhandlingsmakt

Kunstnere må i teorien begynne å reservere arbeidet sitt hvis de vil unngå fri bruk av det, men foreløpig finnes ingen konkrete rammer for hvordan dette fungerer i praksis.

– Uten opphavsrett mister kunstneren ikke bare inntekter, men også forhandlingsmakt. Det blir enda viktigere i KI-alderen, fordi kunstnernes verk nå kan brukes som råstoff for å utvikle noen av verdens mest verdifulle teknologier, sier Hans Ole Rian.

Han er forbundsleder i CREO, Norges største fagforening innen kunst- og kulturfeltet.

CREO stiller seg særlig kritisk til artikkel tre og fire i DSM-direktivet til EU fra 2019.

Det er fordi det kom før dagens KI-tjenester fikk sin utbredelse, og tar derfor ikke tydelig stilling til hvordan endringene skal anvendes i møte med trening av generativ KI. 

De mener disse bør behandles særskilt og utredes nærmere før de gjennomføres i norsk rett.  

– Risikoen er at Norge låser seg til en tolkning før den europeiske rettsutviklingen har satt klarere rammer for hvordan bestemmelsene skal forstås.

– Vi slåss ikke bare for oss selv

For KIKI handler ikke dette bare om å beskytte kunstneriske yrker i møte med teknologien, men også samfunnet, kulturen og ytringsfriheten.

Fordi hva skjer med samfunnet vårt hvis kunstig intelligens settes over kunstnerisk intelligens?

– Vi slåss ikke bare for oss selv. Dette er en større sak.

Lovforslaget ble laget med intensjon om å gjøre det lettere for bedrifter og forskere å kunne gjøre research på større mengder data, inkludert opphavsbeskyttet materiale.

Dette synes i utgangspunktet KIKI og CREO er greit.

For å kunne benytte seg av dette unntaket i åndverksloven, må hensikten godkjennes gjennom «tretrinnstesten».

Men muligheten for å reservere arbeidet sitt finnes det ingen tydelige rammeverk for å håndheve. 

Hvis en kunstner for eksempel skulle reservert kunsten sin på Instagram, er den borte med en gang noen tar en screenshot og deler det videre på andre plattformer.

– Det setter en unødvendig byrde på alle skapere, og kan resultere i at de ikke lengre tør å dele arbeidet sitt, sier Benjamin Harbakk, medlem i KIKI.

KIKIs teori er at KI til slutt vil ende som «ouroborus-slangen» og spise sin egen hale:

Når KI reduserer insentivene til å produsere og dele kunst, vil til slutt KI mangle det nødvendige menneskeskapte materialet for å greie å bli bedre. Tap – tap-situasjon, med andre ord.

Men KIKI tror det er mye konstruktivt som kan gjøres for å beskytte skapere og regulere KI.

Ønsker ny lov

– Vi trenger en ny lov som krever transparens på datasett, sier Harbakk.

Kunstnerne vet at KI-selskapene allerede har gjort grove brudd på åndverksloven – historiens største kunst-tyveri, og det er allerede over 100 søksmål på KI-selskaper bare i USA.

Med krav på innsyn, vil det være mye lettere å bevise slike brudd, og dermed sikre retten på egne verdier.

Internasjonale selskaper som ikke følger loven bør dermed ikke få lov til å operere i Norge, fortsetter han. 

Dermed vil de samme premissene gjelde både for norske og internasjonale selskaper.

– Norge kan være dominobrikken som inspirerer andre land til samme type lovverk, avslutter han. 

Ellers forsøker KIKI å bidra til å påvirke folkeopinionens syn på ukritisk bruk av KI. De tror mye av grunnen til at dette bare kan skje, er at folk ikke har mer informasjon.

– I min barndom drakk alle brus med sukker. Det er ganske rart å tenke på i dag. Derfor er det realistisk å få folk til å skjønne hvor harry og ugreit KI er, sier Hartberg.

Han har håp for framtida og tror det er mye mer hensiktsmessig å si ifra, istedenfor å sitte pal og finne seg i det.

– KI gjør kulturen kjedelig og irrelevant. Vi må heller være hverandres KI og skape kultur med avsender og mening.