Dette er en sak fra
Arbeidsmanden
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Les mer fra oss
Allmenngjøring i renholdsbransjen
Renholdernes nye minstelønn er lovfestet. Men renholdere uten tariffavtale har fortsatt ikke krav på betalt for reisetid mellom oppdrag. Her er vedtakene fra tariffnemnda.
I fjorårets lønnsoppgjør var det avgjørende for Norsk Arbeidsmandsforbund å få på plass en ny tekst i renholdsbedriftenes overenskomst. Den skulle sikre renholderne betaling for all reising mellom ulike oppdrag, og dekning for utgifter knyttet til reisetida. Dette fikk forbundet på plass.
I desember 2020 ble Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel enige om et forslag til ny tariffavtale, og en ny tekst som handlet om reisetid:
«Reisetid mellom ulike oppdrag som følger rett etter hverandre i tid skal enten regnes inn i arbeidstiden, lønnes særskilt for den tiden som medgår til forflytning eller regnes inn i rammetimetallet. I den grad arbeidstaker påføres ekstra kostnader i forbindelse med reise mellom oppdrag, dekkes dette etter avtale.»
Partene ble enige om at bestemmelsen skal tre i kraft fra 1. januar 2022, så arbeidsgiverne skal få tid til å omstille seg.
Denne tidsforskyvningen har lagt hinder i veien for at bestemmelsen blir allmenngjort, så den også gjelder renholdere som ikke er omfattet av tariffavtalen mellom Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel.
Ny overenskomst for renholdsbedrifter: Nå skal renholderne få betalt for reisetid mens de er på jobb
Å allmenngjøre en tariffavtale betyr at bestemmelser i avtalen blir en del av norsk lov, slik at det som blir allmenngjort gjelder for alle med samme jobb i samme bransje.
Loven om allmenngjøring ble innført for å sikre at utenlandske arbeidstakere får samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere, og bidrar til å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.
Renhold er en av ni tariffområder som er allmenngjort i Norge. Det er den såkalte tariffnemnda som, etter begjæring fra en arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon, vedtar en forskrift som allmenngjør et tariffområde, og dette må gjøres etter hvert tariffoppgjør.
Etter enigheten om renholdsoverenskomsten i desember ba LO på vegne av Arbeidsmandsforbundet nemnda om å allmenngjøre minstelønn og enkelte andre vilkår i den nye avtalen. Teksten om reisetid var en av bestemmelsene LO krevde allmenngjort.
Nå er tariffnemndas vedtak offentliggjort, og det er klart at det bare er de nye lønnssatsene, revidert etter mellomoppgjøret i april i år, som blir lovfestet. De nye satsene vil gjelde for alle i bransjen fra 1. juli (se faktaboks).
LOs krav om å allmenngjøre betaling for reisetid mellom alle oppdrag, ble avslått av nemndas flertall.
Minstelønn: Ni bransjer får ny minstelønn fra 1. juli
Nemndas flertall begrunner avgjørelsen med at den «ikke kan ta stilling til forskriftsendringen på bakgrunn av den fremlagte dokumentasjonen», og de mener at «ordlyden i utkastet er uklar.» Flertallet skriver videre at nemnda vil «vurdere å endre forskriften dersom det fremsettes begjæring etter at bestemmelsen er trådt i kraft.»
Begrunnelsen er med andre ord todelt: Nemndas flertall mener renholdsoverenskomstens tekst om reisetid er uklar, og at det er problematisk at bestemmelsen ikke trer i kraft før 1. januar 2022.
Brede Edvardsen, nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, synes tariffnemnda gjør spørsmålet om betaling for reisetid i overkant vanskelig:
– Nemnda sier at den ikke kan allmenngjøre en bestemmelse som ikke har trådt i kraft. Det har antakelig med jus å gjøre, og er for så vidt ok, sier Edvardsen.
Han har mindre forståelse for flertallets synspunkt på ordlyden i tariffavtalens tekst om reisetid.
Det er Arbeidstilsynet som i sitt høringssvar til tariffnemnda stiller spørsmål ved hva som ligger i setningen «ulike oppdrag som følger etter hverandre i tid.» Innebærer «oppdrag» at det må være snakk om ulike oppdragsgivere, og hvor lang tid er egentlig «rett etter hverandre»?
Dette er formuleringer Arbeidstilsynet mener gjør regelverket uklart, og vanskelig å håndheve.
Brede Edvardsen erkjenner at diskusjonen rundt ordlyden var trøblete å komme i mål med også under tariffoppgjøret i desember.
– Men vi ble enige, og både Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel synes intensjonen i bestemmelsen er klokkeklar, sier Edvardsen.
Diskusjonen rundt betaling for reisetid for renholderne er ikke ny. Arbeidsmandsforbundet har lenge kjempet for at renholderne skal få betalt for reisetid mellom alle typer oppdrag, og det er nettopp tolkningen av ulike formuleringer som har skapt problemer.
I august 2019 slo en dom i Arbeidsretten ned som en bombe i forbundet, da retten satte tariffavtalens paragraf fire nummer tre under lupen. Der står det følgende:
«Renholdere som blir pålagt arbeidsoppdrag på flere arbeidssteder for samme bedrift skal ha beregnet arbeidstid og lønn for løpende tid mellom oppdragene. Dette gjelder også patruljetjeneste.»
Arbeidsrettens flertall mente at ordet «bedrift» betyr samme kunde eller oppdragsgiver.
Retten slo med andre ord fast at en renholder som jobber på flere steder for samme kunde har krav på betalt reisetid mellom oppdragene, mens en renholder som gjør jobber for forskjellige kunder ikke har krav på betaling for reisetida.
Sagt på en annen måte: Hvis en renholder gjør rent i flere Kiwi-butikker etter hverandre, skal vedkommende ha betalt for reisen mellom butikkene. Men hvis renholderen først gjør rent i en Kiwi-butikk og deretter på et postkontor, har han eller hun ikke krav på å få betalt for reisetiden.
Dommen var uholdbar for Arbeidsmandsforbundet, som altså fikk inn en ny tekst i overenskomsten i tariffoppgjøret i 2020.
Debatt: «Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen
Brede Edvardsen og Arbeidsmandsforbundet vil sammen med LO begjære bestemmelsen allmenngjort på ny etter nyttår, som tariffnemnda åpner for.
– Blir det aktuelt å se på ordlyden igjen under vårens tariffoppgjør, så den kan spilles inn til nemnda i ny drakt?
– Nei, det er nemnda og Arbeidstilsynet som synes dette er vanskelig, ikke vi som parter, sier Brede Edvardsen.
I tariffnemnda vedtak blir det også klart at flertallet ikke går inn for å allmenngjøre bestemmelsene om tillegg for helg- og helligdagstillegg. Det betyr at renholdere som ikke er omfattet av tariffavtalen, ikke har krav på ekstra betaling for arbeid på dager de fleste har fri.
– Dette vedtaket treffer ikke veldig mange av forbundets medlemmer, da det hovedsakelig er snakk om renholdere knyttet til reiseliv. Men for dem det gjelder, er det alvorlig nok – en kan blant annet gå glipp av et søndagstillegg på 75 prosent ekstra i timen, sier Brede Edvardsen.
Nestlederen i Arbeidsmandsforbundet forklarer at vedtaket betyr mer for arbeidsgiverne innenfor reiseliv, og mener at vedtaket bryter med allmenngjøringslovens intensjon.
– Grunntanken er jo at arbeidstakere skal ha like vilkår, og at bedrifter skal konkurrere på like vilkår. Hvis en tariffbundet bedrift i en næring tilknyttet reiseliv har høyere lønnskostnader enn en som ikke har tariff, vil det være konkurransevridende.