Vi er vitne til statsfinansiert streikebryteri

Den 14. april gikk 14 lærere til streik for tariffavtale.

De utgjør 11.4 lærerårsverk og 40 prosent av skolens samlede lærerkapasitet da streiken startet. 

I august gjenåpnet skolen for fullt, og påstår nå at alle elever mottar et forsvarlig undervisningstilbud. Dette er et åpenbart eksempel på streikebryteri. 

Saken handler derfor ikke lenger om å være for eller mot tariffavtale. Den handler om hvordan man opptrer når det oppstår uenighet og konflikt. Streikeretten er lovfestet, forankret i menneskerettighetene og beskyttet av grunnloven.

Den utgjør dermed en del av grunnfjellet for demokratiske rettigheter her i landet.  Streikebryteri bidrar til å svekke streikeretten.

En anti-demokratisk felle

Nyheten om at Bergen Kristne Grunnskole oppbemannet under streik, kom samtidig med nyheten om at teslastreiken i Sverige kom til en avslutning. To konflikter med usmakelige likheter.

Tesla-eier Elon Musk kjøpte ut de streikende arbeiderne. Bergen Kristne Grunnskole oppbemannet skolens arbeidskapasitet. Begge vender ryggen til arbeidslivets spilleregler, for egen vinning.

I likhet med Musk, svarer ikke Bergen Kristne Grunnskole konkret på innholdet i en tariffavtale. Normalt er det kostnader knyttet til pensjon, arbeidstid eller sosiale rettigheter, som kan by på utfordringer.

Skolen er godkjent etter privatskoleloven. Statstilskuddene skolen mottar skal dekke de rettighetene de ansatte har etter denne loven. For undervisningspersonalet er det rett til tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i en offentlig skole. Det er en rett, men ikke en plikt. Retten må kreves. 

Musk tar tydelig og prinsipiell avstand til demokrati på arbeidsplassen. Det er mer ullent på Bergen Kristne Grunnskole. Styreleder Olav Sollids uttalelser til media kan likevel tyde på likende holdninger. Arbeidsavtalen skolen har innført mens streiken pågår, kan inneholde en del bra elementer.

Likevel opprettholder den en asymmetrisk relasjon i arbeidsgivers favør. Han motsetter seg å innføre det demokratiske rammeverket som følger med en tariffavtale. Streikebryteri åpenbarer dessuten manglende respekt for grunnleggende demokratiske kjøreregler.

Det vi er vitne til på Bergen Kristne Grunnskole er statsfinansiert streikebryteri. Skattepengene brukes til å bryte ned og svekke demokratiske rettigheter. I praksis kan det fungere som en gavepakke til framtidige arbeidsgivere med interesser tilsvarende Musk.

Granskning er nødvendig

Svenske myndigheter igangsetter nå en granskning av teslakonflikten og dens virkning på den svenske arbeidslivsmodellen. Kunnskapsminister vil ikke gripe inn i en pågående konflikt, men hun gjør det klart at hun forventer at arbeidslivets spilleregler følges.

Uansett utfallet på Bergen Kristne Grunnskole, er det rimelig at det også gjøres en granskning av konflikten der.

Bergen Kristne Grunnskole er satt til å forvalt demokratiets framtid. Skolen mottar statstilskudd for å kunne fylle samfunnsoppdraget. Det vi er vitne til på skolen er dermed et statsfinansiert streikebryteri.

Credokirken er eier av Bergen Kristne Grunnskole. Styret, ved styreleder Sollid representerer arbeidsgiver i media.

De er nå i ferd med å kjøre skolens troverdighet i grøfta. Det er viktig å være klar over at denne kretsen rundt skolen bare utgjør et lite segment av norsk arbeidsliv.

Umoralsk

Skolen kan heller ikke påstå å representere kristne privatskoler som sådan. Derfor er det også urettferdig hvordan denne skolens useriøse oppførsel nå kan få innvirkning på styringen av samtlige privatskoler i landet.

Streikebryteri er likevel så alvorlig at noe må gjøres. Det er uhørt at våre skattepenger finansierer slik umoralsk oppførsel. Det åpner døren for antidemokratiske interesser.