Advarer mot statlig styring av skolen

Les også: Vil flytte ansvaret for skolene til staten

Skolen er for viktig til at styringen kan overlates til kommune- og fylkespolitikere, mener Skolenes landsforbund.

Det er ikke alle enige i.

– Skolenes landsforbund har for stor tro på sentrale politikere, mener tidligere fagforeningsleder Helge Galtrud i Fagforbundet.

Han er pensjonist, men har bakgrunn som hovedtillitsvalgt og lokalpolitiker. Og han har jobbet lenge i kommunehelsetjenesten.

Galterud har liten tro på at statlig styring av skolen vil gjøre den bedre, slik Skolenes landsforbund (SL) ønsker.

– Pengene vil uansett fortsette å følge eleven, og dermed vil forskjellene vi ser i skole i dag fortsette, mener han.

Forbundsleder Jon Oddvar Holthe i SL er uenig i Galtruds analyse av forslaget.

– Det handler om hvem som skal ha ansvaret når nasjonale politikere vedtar nasjonale mål og rettigheter, sier forbundslederen i LOs skoleforbund.

Forskjells-skolene

Galtrud viser til prinsippet med at pengene følger eleven i videregående skole, og han mener dette i stor grad også gjelder for grunnskolen.

– I praksis fører dette til at du får skoler hvor alle elevene med gode karakterer går, og tilsvarende for de med dårligere karakterer.

– Den samme trenden ser vi innen grunnskolen, hvor det stadig dukker opp private skoler med ulike tilbud som trekker til seg de som har ressurser nok, forklarer Galtrud.

Fra sitt eget nærområde på Lillehammer kan han liste opp både ungdomsskole med idrettsprofil, Steiner-ungdomsskole og religiøs ungdomsskole.

– Dette fører til at mange søker seg bort fra den offentlige skolen, og at vi får en form for segregering, mener Galtrud.

Deler bekymringen, ikke løsningen

Forbundsleder Holthe i SL deler Galtruds bekymring for økende forskjeller og segregering.

– Men for meg er det snarere et argument for sterkere nasjonal styring.

– Hvis du vil bevare en sterk offentlig fellesskole, må vi sikre at den har ressurser, kvalifiserte lærere og gode arbeidsvilkår å by på over hele landet, understreker Holthe.

Som Galtrud er han klar over at kommuneøkonomien i for stor grad avgjør skolenes rammer i dag.

– Nettopp derfor mener vi staten må ta et større ansvar for finansieringen av fellesskolen. Elever skal ha de samme rettighetene og mulighetene, uavhengig av om de bor i en rik eller fattig kommune, sier Holthe.

Ikke tro på staten

Galtrud mener SLs ønske om statlig skolestyring ikke vil endre hvordan forskjellene slår ut i den enkelte kommune eller fylkeskommune.

Han har heller ikke særlig tro på øremerking av skolemidlene, altså at kommunene ikke kan bruke pengene på annet enn nettopp skole.

– Øremerking har vist seg å ha liten gjennomslagskraft, og det demmer heller ikke opp for private initiativ, sier han.

Politisk svindel

Den tidligere fagforeningslederen mener SL er naive i sin tro på sentrale politikere.

– Se bare på hvordan politikere på sentralt hold lover store ting hver gang det føres valgkamp, sier Galtrund

– Hver gang er det kommunene som sitter igjen med oppgaven som skal gjennomføres, og kommunene har aldri fått det de trenger av midler til å få på plass se reformene som settes i gang fra sentralt hold. Dette er rett og slett politisk svindel ettersom penger ikke følger med.

Forbundsleder Jon Oddvar Holthe i SL sier seg enig i at statlig ansvar ikke er en garanti for at politikerne bevilger nok penger til skolen.

– Derfor vil vi fortsette å kjempe for det. Men i vårt forslag kan ikke lenger staten vedta rettigheter, reformer og ambisjoner for skolen, for så å sende regningen videre til kommunene, påpeker Holthe.

Penger er ikke nok

Galtrud peker også på at penger i seg selv ikke vil være nok, verken i skolen eller andre kommunale sektorer.

– Selv med nok penger vil det mangle folk. Offentlig sektor må selvsagt ha konkurransedyktig lønn, men for å rekruttere og beholde ansatte trengs bedre arbeidsforhold. Det vil koste mer enn i dag. At hver tredje kvinne går ut av arbeidslivet som ufør, er ikke billig det heller, sier han.

Holthe er enig med Galtrud i dette.

– Det hjelper lite å vedta store ambisjoner for skolen, dersom lærerne ikke får tid og rammer til å gjøre jobben. Det er nettopp derfor finansiering, bemanning og arbeidsvilkår må ses i sammenheng, mener Holthe.