– Samfunnet går glipp av masse bra arbeidskraft

Nylig publiserte HK-Nytt en artikkel om Sunniva Johnsen-Bjørhusdal. Hun har autisme og jobber i Barnas Hus.

Det er få med den diagnosen som er i jobb, ifølge Autismeforeningen i Norge.

– Autister har et uant potensial i arbeidslivet. Samfunnet går glipp av masse bra arbeidskraft, sier Ruth Gravdal, leder i foreningen.

Gravdal forteller at autister tenker, lærer og fungerer annerledes enn det som anses som «normalt». 

Det gjør at de kan løse arbeidsoppgaver på en utafor-boksen-måte.

– Vi må ta autistene på alvor. Det er ikke bærekraftig å ikke inkludere dem i arbeidslivet, sier hun.

Kan bli fantastiske medarbeidere

Gravdal leder en interesseorganisasjon for autister, pårørende og fagfolk med omtrent 15.000 medlemmer.

Hun har hørt mange historier om folk som ikke er i jobb på grunn av mangel på forståelse og tilrettelegging i arbeidslivet.

– Personer på autismespekteret er totalt avhengig av å få tilrettelegging på arbeidsplassen. De stryker allerede på jobbintervjuet. Et trekk er at de er dønn ærlige og har en tendens til å snakke seg ned i intervjuer.

Hun mener ledere må bli mer åpne. 

– For at autister skal lykkes, er arbeidsgivere nødt til å ha nødvendig kunnskap om diagnosen og hvordan de kan tilrettelegge.

– Noen autister trenger kanskje bare tre-fire uker med tilrettelegging. Andre trenger det lille ekstra, og så kan de bli fantastiske medarbeidere, sier hun.

Flere uføre

Gravdal forteller at mange med autisme ikke får den tilretteleggingen de trenger fordi diagnosen deres er usynlig.

– Autister er gode til å maskere. For dem er det mer ubehagelig å be om hjemmekontor enn å gå på veggen. De sier ikke fra, men sliter seg ut og kan bli utbrente, sier Gravdal. 

Det kalles autistisk utbrenthet og er en tilstand av ekstrem fysisk, mental og emosjonell utmattelse som utløses av langvarig overbelastning. 

– Denne utbrentheten gjør at de blir syke og dermed faller utenfor arbeidslivet. De kan ende opp som uføre.

Andelen unge uføre med aspergers syndrom økt de siste åtte årene, fra 7,4 til 11 prosent.

I løpet av det siste tiåret har antall mennesker med ADHD og autisme økt betydelig blant barn og unge i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.

Gravdal håper at samfunnet kan tenke annerledes om autister. Mange sliter på skolen. Et kjennetegn ved diagnosen er evnen til å gå i dybden.

Gravdals har et forslag:

– Hva med å la dem hoppe rett fra grunnskolen til universitet hvor de kan fordype seg i et område de interesserer seg for?

Utafor boksen

En annen som tenker utafor boksen er førsteamanuensis Donatella De Paoli ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI.
For et par år siden fikk hun selv diagnosen ADHD.

Når arbeidsgivere lyser ut stillinger i dag, oppfordres ofte kvinner eller folk med funksjonsvariasjoner til å søke.

– Hvorfor ikke på samme måte oppfordre nevrodivergente til å søke, spør De Paoli.

Nevrodivergente er en samlebetegnelsen på mennesker med ADHD, autisme eller dysleksi.

Må inkludere

– A være annerledes er ikke mindre verdifullt og kan ikke ses på som et handikap, en kostnad eller et problem. Sånn er det i samfunnet i dag, sier De Paoli.

Hun minner om at alle arbeidsplasser er lovpålagt å ha et inkluderende arbeidsliv.

– Mange ganger overgår de nevrodivergentes styrker ressursene til de vanlig tenkende, sier De Paoli.

BI-forskeren legger til at i den tida vi lever nå, med store omstillinger og behov for nyskapning, så trenger både samfunnet og bedrifter ansatte med en hjerne som fungerer annerledes og som tenker nytt.

– Det kan være en konkurransefordel for bedriften å ansette nevrodivergente, sier hun.

Akkurat som Ruth Gravdal etterlyser hun mer kunnskap om ADHD, autisme og dysleksi i arbeidslivet.

HR-ansatte og ledere må forstå hvordan disse kan ledes.

– Arbeidsgivere må være fleksible, ha toleranse og være dialog med de ansatte om hva de trenger for å gjøre arbeidsoppgavene. Det er ikke så komplisert. Det er å være en god sjef, sier BI-forskeren.

De Paoli utfordrer også de nevrodivergente til å bli mer selvbevisste og til å skjønne hvordan hjernen deres funker og hva som er deres fortrinn.