Babak ble angrepet med brekkjern. Så ble han sendt tilbake til samme klasse

Da en elev ble rasende og ville kaste et søppelspann mot de ansatte, grep miljøarbeider Babak Shafizadeh inn.

Det var våren 2023, klassen var på leirskole og tre av guttene hadde ikke klart å oppføre seg. De fikk beskjed om at de ville bli sendt hjem neste dag. 

Men litt senere hadde den samme gutten fått tak i et brekkjern. Med dette ville han angripe en av de andre lærerne.

Som eneste mann blant de ansatte følte Shafizadeh på ansvaret.

– Jeg måtte gå imellom. Hvem vet hva som hadde skjedd hvis jeg ikke hadde stoppet ham, sier Shafizadeh.

Resultatet ble et skadet håndledd, og starten på det som skulle føre ham ut av arbeidslivet.

Dårlig håndtert

I dag savner Shafizadeh jobben. I stedet for å hjelpe andre, må han bruke tiden på å jobbe med seg selv.

– Jeg liker ikke meg selv lenger. Humøret er borte, sier han.

Hjemme hos Shafizadeh på Karmøy treffer vi en av hans støttespillere gjennom prosessen, Geir Allan Stava. Han er mangeårig hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund.

Stava er sjokkert av håndteringen fra skolen og kommunens side.

– Det skjedde lite eller ingen ting fra skoleledelsen side etter hendelsen. Den ble rett og slett ikke tatt tak i, sier Stava.

Han hjalp Shafizadeh med å kontakte kommunens varslingssekretariat. Vedkommende som tok imot varselet, opplevde det som så alvorlig at hele sekretariatet ble innkalt til møte kort tid senere.

Etter å ha gjennomgått saken, fikk Shafizadeh kontaktinformasjon til bedriftshelsetjenesten og beskjed om at saken skulle oversendes til skolesjefen.

– Jeg måtte selv ta kontakt med bedriftshelsetjenesten etter å ha gitt beskjed til rådgiver på skolen om at jeg ikke klarte meg på jobb. Hele sommeren gikk før jeg fikk kontakt med dem, forteller Shafizadeh.

– Han fikk bare et telefonnummer, ingen henvisning, supplerer Stava. 

I dag er det en ny rektor på skolen Shafizadeh jobbet. I skolen har vært i kontakt med nåværende rektor, Kjetil Egenberg. Vi ønsket at han skulle kommentere hvordan skolen arbeider for å sikre at ansatte ikke utsettes for vold, og hva den gjør i de tilfellene det skjer.

Egenberg støtter seg til skolesjefens uttalelser i denne saken, og ønsker ikke å uttale seg ut over det.

Overbelastet

En måneds tid etter hendelsen med brekkjernet ble Shafizadeh utsatt for en ny tøff opplevelse. Da han satt på huk ved en pult for å hjelpe en elev, hoppet en annen på ham bakfra. Eleven tok en såkalt headlock, et halsgrep kjent fra kampsport, på ham og slapp ikke før det svartnet for Shafizadeh.

Etter begge hendelsene ville Shafizadeh forsøke seg tilbake på jobb. Da ble han plassert på det samme trinnet og i den samme klassen hvor eleven som angrep gikk – selv om han hadde bedt om å få slippe.

– Vi sa ifra, men det er opp til arbeidsgiver å fordele arbeidet, sier Stava.

Han legger ikke skjul på hva han mener om vurderingen.

– Å forlange at en voldsutsatt arbeidstaker skal gå tilbake til den samme jobben med den som overfalt dem, er en oppskrift på katastrofe. Dette måtte gå galt. Utrolig at skolen ikke skjønte det, sier Stava.

Dermed ble det en svært tøff tid for Shafizadeh.

– Jeg følte meg lei meg, svak og at jeg kanskje ikke hadde gjort en god nok jobb, forteller han.

Samtidig førte manglende oppfølging til at han måtte være sin egen psykolog over lengre tid. Shafizadeh begynte å tvile på seg selv.

– Kanskje jeg bare skulle latt elevene gå til angrep for å se hva som skjedde? Jeg var eneste mann i tillegg til tre damer på leirskolen. I møtet med en rasende elev på 180 centimeter med et brekkjern i hånda valgte jeg å gripe inn, sier Shafizadeh.

Skolesjefen snur

Ifølge Stava var skolesjefen på Karmøy positiv til å møte Shafizadeh for å høre mer om hva som hadde skjedd og se på hvordan noe liknende ikke skulle skje igjen.

– Det er klart Babak hadde behov for å fortelle skolesjefen at systemet ikke fungerte, sier Stava.

Ifølge den tillitsvalgte ville skolesjefen gjerne møte Shafizadeh, men så må det ha skjedd noe, mener Stava.

– Jeg mener han må ha blitt overtalt av folk i sin egen stab om å ikke møte oss.

Etter hva Stava har forstått, mente staben et slikt møte ville sette en form for presedens, slik at skolesjefen måtte snakke med alle som har hatt vanskelige opplevelser på jobb.

– Det er jo helt idiotisk. Vi var sterkt uenige i vurderingen, men hadde ingen ting å stille opp med, forteller Stava.

Kommenterer ikke personalsaker

Det var skolesjef Bjørn Nøttum i Karmøy kommune som behandlet Shafizadehs varsel etter hendelsen på leirskolen. Han er fortsatt skolesjef på Karmøy.

Vi har bedt ham kommentere det som kommer frem i intervjuet med Shafizadeh. Nøttum understreker at kommunen tar ansattes arbeidsmiljø og sikkerhet på alvor.

Samtidig er han klar på at kommunen ikke diskuterer konkrete personalsaker i media.

 – Slike saker følger vi opp internt. Vi går derfor ikke nærmere inn på møter, vurderinger eller oppfølging av enkeltpersoner, skriver Nøttum i en epost til I skolen.

Ingen trygghet i planen

Men skolesjef Bjørn Nøttum på Karmøy ga Shafizadeh et skriftlig svar på varselet han hadde kommet med.

Her beklager Nøttum voldshendelsen Shafizadeh var utsatt for på leirskolen, og viser til at kommunen bruker såkalte trygghetsplaner. Disse skal utarbeides av ansatte som jobber med elever som kan utagere, bli truende og/eller voldelige, ifølge Nøttum.

– Jeg hadde aldri hørt om, eller vært med på å lage noen slike planer på min skole, understreker Shafizadeh.

Skolesjef Nøttum konkluderer i det samme brevet med at hendelsen ikke kan ses på som en varsling etter arbeidsmiljøloven.

«Vi setter likevel pris på at du gav beskjed (…)», står det i brevet fra skolesjefen. 

Rektor har ansvar for planen

Da I skolen ga Nøttum mulighet til å komme med sin versjon av saken, spurte vi også om trygghetsplanene han viser til i sitt svarbrev til Shafizadeh.

Hvor godt forankret var disse planene i Karmøy-skolen da hendelsen skjedde i 2023?

– På generelt grunnlag er trygghetsplaner et verktøy som utarbeides ved den enkelte enhet når det er behov for dette. De ansatte som arbeider tett med den aktuelle eleven, involveres i utarbeidelsen, skriver Nøttum.

Ifølge skolesjefen er det enhetsleder, altså rektor ved en skole, som har ansvar for at de ansatte kjenner planene, at de følges opp og at planene evalueres når det trengs. Det gjelder også å følge opp dersom planen ikke fungerer som forventet ved en hendelse.

– Det skal legges til rette for nødvendig informasjon og opplæring, sier skolesjefen.

Vi har også bedt skolesjefen kommentere hva som skjer dersom trygghetsplaner ikke fungerer eller brytes

– Dersom det oppstår uønskede hendelser eller situasjoner, der en trygghetsplan ikke fungerer som forutsatt, skal det følges opp. Ansatte oppfordres til å melde slike hendelser som avvik i kommunens kvalitetssystem, forklarer Nøttum.

Avvikene brukes som grunnlag for å vurdere hendelsen og om det trengs forbedringstiltak. Skolesjefen er klar på at Karmøy kommune hele tiden jobber for å utvikle HMS-arbeidet knyttet til å forebygge og håndtere vold og trusler.

Kunne vært unngått

Tillitsvalgt Stava mener skolen og kommunen sviktet Shafizadeh etter at han ble angrepet.

– Hadde Babak fått skikkelig oppfølging med en gang, kunne han vært i jobb i dag. Det trengs folk med spesialkompetanse for å håndtere slike hendelser som den Babak har vært igjennom. Hadde det blitt noe av møtet med skolesjefen kunne det endt helt annerledes. Nettopp det synes jeg er for jæklig, sier Stava.

Det hører også med til Shafizadehs historie at skolen ikke anmeldte forholdet, og at søknaden om godkjenning av yrkesskade hos Nav først ble sendt inn mer enn et år etter hendelsen.

Vi har bedt skolesjefen kommentere at Shafizadehs sak ble meldt inn for sent til Nav. I den forbindelse har vi også spurt om hvem som har ansvar for å melde inn slike saker.

–  Arbeidsgiver har ansvar for at skader som kan gi rett til yrkesskadeerstatning blir meldt til Nav, skriver Nøttum i sitt svar.

Han skriver videre at ansatte også kan melde skaden dersom arbeidsgiver ikke gjør det.

– I den konkrete saken kan vi ikke gå nærmere inn på vurderingen som er gjort eller oppfølgingen av den enkelte ansatte, sier Nøttum.

Men hva med politianmeldelse? Skal det være opp til den som utsettes for vold, eller er det skolens ansvar?

Skolesjefen forteller at i Karmøy er rutinen at verken den ansatte eller lederen skal stå som anmelder i slike tilfeller.

– Dersom det vurderes at et forhold bør politianmeldes, løftes dette tjenestevei. Det er ordfører som står som anmelder på vegne av Karmøy kommune, opplyser Nøttum.

Strengere behandling

Hos Nav fikk Shafizadeh en langt strengere behandling av saken sin fordi den ble meldt inn mer enn et år etter hendelsen.

«Du må melde skaden innen ett år fra datoen for arbeidsulykken. Melder du skaden senere, må det være «klart» at skaden er en yrkesskade. (…) Når en skade er meldt for sent, er det et skjerpet beviskrav», skriver Nav i sitt avslag.

– Dette viser at skolen har hatt manglende rutiner i denne type saker. Man skal ikke vente over ett år med å rapportere om slike hendelser, det er klinkende klart, sier Geir Allan Stava.

– Skolen/kommunen skulle også sørget for at han fikk profesjonell hjelp så snart som mulig. Å gi en voldsutsatt et telefonnummer til bedriftshelsetjenesten og be ham ta kontakt selv, vitner om en total ansvarsfraskrivelse.

Saken ble anket til Trygderetten, som opprettholdt Navs avslag.

– Jeg er ikke overrasket. Det er nesten umulig å få yrkesskade godkjent når du jobber i skolen, sier Stava.

Jobber med seg selv

Shafizadeh viser meldinger han har fått fra både elever og foreldre. De savner ham på skolen.

– Nå sitter jeg uten jobb i skolesystemet. Jeg må jobbe med meg selv inntil jeg føler meg bedre og kan finne nye jobbmuligheter, sier Shafizadeh.