Pensjon

Merethe mistet to jobber og millionpensjon:
– Huset ryker

Merethe Sutton trodde hun hadde fått jobb på verdens tryggeste arbeidsplass. Hun kunne ikke tatt mer feil.

ENDRE Mange års kamp for felles rettigheter, står hun igjen med BLBLBLBLSA
Merethe Sutton
Publisert

– Det har vært tøft, sier Merethe Sutton.

To ganger på to år har den garvede tillitsvalgte mistet jobb og ekstrapensjonen AFP.

Ny AFP vil høyst sannsynlig heller ikke redde ekstrapensjonen. Det er som om sikkerhetsnettet rakner under henne.

Dagbladet fortalte om Suttons historie først.

Dette er avtalefestet pensjon (AFP)

  • AFP står for avtalefestet pensjon. Det er en pensjonsordning som kommer i tillegg til alderspensjon fra Nav og tjenestepensjon fra arbeidsgiverne.

  • Bare ansatte med tariffavtale i privat sektor og ansatte i offentlig sektor har mulighet til å ta ut AFP. 

  • AFP ble opprettet i 1988 og var i begynnelsen en tidligpensjon for dem som ikke maktet å stå i arbeid fram til 67 år.

  • AFP ble endret i 2011 som en del av pensjonsreformen. Da ble den gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.

  • Dagens ordning stiller strenge krav til hva som må til for å kvalifisere til ordningen. Dermed er det mange som har falt ut av ordningen på tampen av yrkeslivet. Disse «hullene» har LO ønsket å tette.

  • LO la fram sitt forslag til ny AFP tidligere i høst. Nå skal LO forhandle med NHO om ny AFP. Målet er å bli ferdige i god tid før tariffoppgjøret i 2027.

Mister de huset nå?

FriFagbevegelse møter Merethe Sutton i Straumsgrenda ved Bergen. Hun bor i et hvitt, alminnelig murhus i en bratt åsside. Her hadde hun og mannen håpet å bo til de ble gamle.

Sola titter så vidt fram bak skyene. Det har regnet hele sommeren. Hun smiler vennlig, selv om hun nylig er blitt sagt opp av arbeidsgiveren sin og har vært sykmeldt lenge.

Siste arbeidsdag er 30. september.

– Huset ryker hvis jeg ikke får ny jobb, og må leve på arbeidsløshetstrygd. Da må vi selge det, forteller Sutton.

Jobbet i hotellet

I 2007 startet fembarnsmoren Merethe Sutton i ny jobb i det store konferansehotellet Quality Hotel Edvard Grieg i Bergen.

Merethe Sutton, tillitsvalgt Choice hotell
Choice Merethe Sutton tillitsvalgt hotell

Hun jobbet med salg og drift de to første årene. Det var mye tungt arbeid med å rydde stoler og bord fram og tilbake før og etter konferanser, og tusener av kaffekopper.

Men hun liker å prate med folk.

– Jeg søkte meg til resepsjonen, forteller hun.

Fant 22 avtalebrudd 

Sutton syns det var mye som ikke fungerte på hotellet. Hun var allerede medlem i Fellesforbundet. Nå stilte hun som tillitsvalgt. 

Etter det første kurset, satte hun seg ned med tariffavtalen. Hun fant 22 brudd på tariffavtalen, forteller hun.

Hun drev et regelrett detektivarbeid for å finne fram til de tillitsvalgte i det store hotellkonsernet. Målet var å få på plass en konsernavtale. Hun sporet opp rundt 50 klubbledere.

I starten opplevde hun at ledelsen helst ville bli kvitt henne som tillitsvalgt. Det endret seg.

– Jeg fikk mer respekt, sier hun.

Stolt over innsatsen

Så ble Sutton valgt til konserntillitsvalgt i Choice-kjeden, som nå heter Strawberry.

Og en dag, etter seks år i vervet, sto hun sammen med administrerende direktør i Choice-konsernet foran tillitsvalgte fra hele landet og hadde signert avtale om konsernutvalg, der tillitsvalgte kan møte toppledelsen i konsernet direkte.

De fikk rett og slett mer innflytelse som tillitsvalgte.

Merethe Sutton sto i bresjen for arbeidet med konsernutvalg som tillitsvalgt.
Bransjekonferanse Nordic Choice. Tillitsvalgte som ønsker konsernutvalg. Tillitsvalgt Merethe Sutton fra Quality Hotel Edvard Grieg har stått i bresjen for arbeidet med konsernutvalg.

Samtidig var hun på jobb i resepsjonen. I 15 år arbeidet hun helger og kvelder, og helligdager når andre har fri. Det tok på kreftene.

– Jeg var lei og sliten av skiftarbeid, forteller Sutton.

Sitte i en behagelig kontorstol

I 2022 dukket det opp en ny jobbmulighet.

Arbeiderbevegelsens studieforbund (AOF) i Oslo trengte folk til å selge kurs. Selvsagt hadde AOF tariffavtale – og rett til avtalefestet pensjon.

Hun trodde hun hadde fått jobb på verdens tryggeste arbeidsplass.

AOF var i hovedsak eid av LO. Der skulle hun bli til hun gikk av med pensjon. Hun kunne ikke tatt mer feil.

Sutton bodde i Oslo hverdagene og reiste hjem til Bergen i helgene. De fem ungene var blitt voksne.

Lønna fra kontorjobben var høyere enn den hun var vant til. Selv etter hun hadde betalt utgiftene til bolig og reise, satt hun igjen med mer penger på kontoen.

Det var da familien fikk høy nok inntekt til å kjøpe huset sitt.

Kontorarbeid fra 8–16 var dessuten mye lettere enn skiftarbeid i stående stilling bak skranken på hotellet.

Hun følte seg plutselig ti år yngre.

Ble nestleder i HK-klubben

Sutton meldte overgang fra Fellesforbundet og til Handel og Kontor (HK). Like etter ble hun sekretær og nestleder for HK-medlemmene i AOF.

De tillitsvalgte fikk etter hvert se regnskapene. Tallene lyste rødt.

– Men vi trodde ikke det var så ille, forteller Sutton.



Hun fikk panikk

Sutton var på jobben da ledelsen innkalte til allmøte rett før sommerferien i 2024.

De fikk vite at økonomien var så dårlig at AOF var konkurs. Over 80 ansatte mistet jobben.

– Jeg fikk panikk. Det var en kalddusj.

Alle fikk et par dager til å rydde ut av kontorene sine.

Hun var 59 år. Det vil bli vanskelig å få ny jobb, tenkte hun.

Så banket hjertet enda raskere. «Nå ryker AFP-en», tenkte hun.

Hun hadde regnet ut at ekstrapensjonen hennes kunne beløpe seg til 1,5 million kroner. Rundt 80.000 kroner i året.

Et bitte lite vindu

Avtalefestet pensjon (AFP) er en – for arbeidere – gullkantet ekstrapensjon, vanligvis verdt mellom 1 og 1,5 millioner kroner, avhengig av hva man har tjent i livet og hvor lenge man lever.

AFP er avtalt mellom arbeidsgiverorganisasjonene og fagbevegelsen og nedfelt i tariffavtalene.

Bare arbeidsplasser med tariffavtale gir de ansatte rett til AFP.

Reglene er veldig strenge. Du får AFP bare hvis du har jobbet i bedrift med tariffavtale sju av de siste ni årene før du fyller 62.

Men det var en liten mulighet for å redde AFP-en. Hvis hun klarte å finne ny jobb i tariffbedrift innen 26 uker, kunne hun berge tilleggspensjonen.

Den sommeren dro Sutton på ferie med hjertet i hånda. Hun hadde ekstremt dårlig tid.

Overraskende telefon

Mens hun var i Spania, ringte mobilen. Et jobbtilbud!

Lingu, en bedrift som blant annet driver med salg av norskkurs, tilbød henne jobb som kursselger i Bergen.

– Jeg ble glad og lettet, forteller Merethe Sutton.

Hadde ikke tariffavtale

Men det var en kjempehake ved tilbudet.

Den nye arbeidsplassen hadde ikke tariffavtale. Dermed hadde de ansatte heller ikke rett til den avtalefestede pensjonen AFP.

Sutton nærmet seg 60 år. Hun følte hun ikke hadde noe valg. Hun måtte takke ja til jobben. Og det med tariffavtalen?

Det bestemte hun seg for å gjøre noe med sporenstreks.

Med en gang Sutton begynte i salgsjobben etter sommerferien, kontaktet hun Handel og Kontor (HK).

De var nok fagorganiserte på HKs område hos Lingu til å kreve tariffavtale. HK var raske på ballen. Arbeidsgiveren sa ja.

De klarte dermed å rekke fristen på 26 uker og fikk tariffavtalen på plass, bekrefter Handel og Kontor region vest.

– Jeg var kjempeglad. Jeg kunne slappe av, sier hun.

Sutton trivdes på jobben sin og hadde sikret retten til ekstrapensjonen for seg og de andre. Samtidig hadde hun en ullen følelse:

– Jeg lukta lunta. De ville egentlig ikke ha tariffavtalen, sier Sutton.

Vi ba arbeidsgiveren om tilsvar. Daglig leder Odd Bjerga ønsker ikke å kommentere enkeltansattes arbeidsforhold offentlig.

Omorganisering skapte nye problemer

Ikke lenge etter at tariffavtalen var sikret, fikk hun seg en ny kalddusj.

Den nye arbeidsgiveren skulle omorganisere og bestemte seg for å avvikle avdelingen hun var ansatt i.

Merethe ble overført til et annet selskap i samme konsern.

De mistet tariffavtalen.

– Jeg ble kjempelei meg, forteller hun.

For andre gang glapp muligheten til å få den livsvarige AFP-ekstrapensjonen.

I selskapet Merethe Sutton nå jobbet i var det ikke nok organiserte ansatte til at Handel og Kontor kunne kreve tariffavtale, forteller Jan Sivertsen, som er regionkontorleder i Handel og Kontor Vest.

Besvimte hjemme

Sutton ga opp. Hun fortsatte i jobben sin helt til hun besvimte hjemme og ble innlagt på sykehus i februar 2025.

Legene fant uregelmessigheter i hjertet.

Noen dager etter ble hun kalt inn på teppet hos arbeidsgiveren. De mente hun ikke solgte nok kurs, noe hun bestrider. 

I februar 2026 var blodtrykket hennes så høyt at legen sykemeldte henne igjen.

Samme måned fikk hun varsel om oppsigelse. Selskapet måtte nedbemanne.

Sutton hadde med en tillitsvalgt fra HK i flere drøftinger med ledelsen. I sommer fikk hun den endelige oppsigelsen.

Hennes siste arbeidsdag er 30. september.

Har søkt på 250 jobber

Merethe Sutton, som fyller 62 år i november, er for lengst i gang med å lete etter ny jobb.

Hun har søkt på 250 ledige stillinger siden i fjor, anslår hun. Hun søker over hele landet innen hotell, undervisning og salg.

Hun sender også åpne søknader og ringer arbeidsgivere.

Likevel har hun ikke blitt innkalt til et eneste jobbintervju. Mange arbeidsgivere svarer ikke engang på søknaden. Hun blir nedslått. Samtidig tenker hun:

– Når de ikke svarer, tenker jeg at det ikke er ordna forhold der, og at det ikke er et sted jeg vil være.

Hun har søkt på flere jobber i ulike LO-forbund, på alt fra stillinger som sekretær til rådgiver. Heller ikke her har hun blitt vurdert som aktuell til å komme på intervju.

Sutton er særlig skuffet over det.

– Jeg har viet mange år av livet mitt til fagforeningsarbeid – med all «julinga» man får da.

Hun tror det er alderen som trekker mest ned. Det hun mangler av formell utdannelse, mener hun veies opp av arbeidserfaring.

– Sjansene er så små for å få jobb i siste innspurt i arbeidslivet, konstaterer hun.

– Jeg er sliten

Uten avtalefestet pensjon har ikke Merethe Sutton tjent nok til å gå av med pensjon som 62-åring. 

Regjeringen jobber med å få på plass et slitertillegg som vil gjøre det lettere å gå av tidligere med pensjon også for dem uten rett til AFP. Det er uklart når tillegget kommer.

For de aller fleste vanlige lønnsmottakere er det inntil videre slik at ekstrapensjonen AFP avgjør hvor tidlig vi kan gå av med pensjon.

Hvis du ikke har AFP, må du ha hatt mye høyere årsinntekt for å kunne gå av med pensjon som 62-åring.

– Det hadde vært fint å vite at jeg har den muligheten. Jeg er i en alder der ting kan skje med helsa. Man vet ikke. Jeg er sliten, sier hun.

Hun er blant mange lavtlønte som må stå i arbeid helt til de når vanlig pensjonsalder.

– Kan bo på et frimerke

– Vi har ikke sjans til å beholde huset, sier Merethe Sutton.

Hun har allerede begynt å pakke.

– Vi kan bo på et frimerke, sier Merethe Sutton om seg og mannen.

Men det er ikke bare Merethe og mannen som bor i det hvite huset.

En av de voksne døtrene er ufør. Hun trenger å bo helt tett på foreldrene for å klare seg. Hun har en liten leilighet i huset.

– Vi må ha plass til datteren vår. Det er det som gjør dette tøft, avslutter Merethe Sutton.

LO presenterte nylig sitt forslag til nye regler for AFP. Hvis de hadde vært gjeldende, ville heller ikke de ha hjulpet Merethe ut av hennes AFP-floke. LO vil gjøre AFP til en opptjeningsordning, der antall år man har jobbet i en bedrift med tariffavtale skal være med på å bestemme hvor mye man får i AFP. For folk over 50 år vil LO lempe på reglene. Men også her er det et minstekrav. Man må ha jobbet minst 18 år i en bedrift med tariffavtale når man fyller 62 år. Merethe Sutton har 17 år.

LO skal forhandle med NHO om en ny AFP-ordning i høst.

Dette er LOs forslag til ny AFP

LO la nylig fram sitt forslag til ny AFP. Dette er noen av hovedtrekkene i forslaget.

Framtidas AFP i privat sektor blir en samling av flere ordninger for ulike aldersgrupper:

• I framtida vil AFP være en opptjeningsordning. Hvert år du har jobbet i en bedrift med tariffavtale gjennom yrkeslivet teller med. Totalen av dette blir en AFP-utbetaling, som du er sikret å få uansett hvordan de siste årene av yrkeslivet blir.

• Størrelsen på AFP vil være basert på antall år du har jobbet i en bedrift med tariffavtale fra 2020 til du er 62 år.

• De over 50 år (født i 1977 og tidligere) fortsetter med dagens regler. Slik skal ingen med kort tid igjen til AFP-alderen på 62 år miste rettigheter.

• LO vil innføre en ekstra mulighet til å få AFP for dem over 50 år (født i 1977 og tidligere). Det er for å hjelpe dem som ikke klarer å kvalifisere seg med dagens AFP-regler.

• For dem under 50 år (født i 1978 og seinere), og med kortere tid til å tjene opp år i den nye ordningen, innføres det en overgangsordning. Den baserer seg på hvor mange år du har i en bedrift med tariffavtale av de resterende årene som er igjen til 62 år. Det blir en brøk som danner grunnlaget for hvor stor AFP-utbetalingen blir.

• Dessuten vil LO innføre AFP-opptjening for dem som blir uføre. Hvert år du har vært i en bedrift med tariffavtale fram til du blir ufør, skal gi AFP-opptjening. Denne skal utbetales i tillegg til pensjonen fra 67 år.

Stortinget har bestemt at pensjonsalderen skal økes gradvis. Det er ikke vedtatt når det skal starte. LO har tatt utgangspunkt i dagens pensjonsregler i forslaget til ny AFP.

Kilde: LOs forslag til ny AFP

Powered by Labrador CMS